Etter et relativt langt arbeidsliv, stort sett med oppgaver relatert til praktisk økonomi og pengstrøm, skal det etterhvert en del til før redaktøren lar seg overraske. Jeg må imidlertid tilstå at øyenbrynene løftet seg en smule da et (meget) stort konsern nylig forlangte endring av standard betalingsbetingelser til "inneværende måned pluss 62 dager", fra mottatt faktura. Nå gjør riktignok ikke dette mye fra eller til for Credit News som har begrenset med leveranser til det aktuelle konsern, men prinsippet da gitt ! Ellers ser jeg at det er krangel mellom strømleverandørene hva angår forskuddsbetaling. Det hevdes at det er relativt enkelt å stifte et energiselskap, legge seg lavest i pris, kreve forskuddsbetaling, legge pengene over i andre selskaper, og så se hvor lenge det går. Redaktørens generelle råd er: betal ikke på forskudd ! Du har i utgangspunktet ingen sikkerhet for pengene dine, dersom leverandøren går overende. 01.04.

Vi i Credit News kjenner fagfolket meget godt. Her er imidlertid litt oppdatert informasjon om oss; kanskje litt spesielt innsiktet mot salgs/markedsfolket. Credit News sitt ukentlige nyhetsbrev, mottas av circa 30.000 faginteressenter innen økonomi, kreditt, regnskap, finansiering, inkasso, cash mangement, mv. Vi satser på å øke dette tallet fremover. Mange av disse brukerne er premissleverandører og beslutningstakere i anskaffelsesprosessene i sine bedrifter og som sådan interessante å synliggjøre seg for. Det gjør at nyhetsbrevet i seg selv er en interessant arena for synliggjøring og markedsføring av produkter og tjenester, relevante for denne målgruppen. Hva angår fagportalen, www.creditnews.no, så er selvfølgelig ikke den en mindre interessant arena for synliggjøring og markedsføring. Hvem er mottakerne av nyhetsbrevet/brukerne av fagportalen ? Det er, først og fremst, de i bedriften som har arbeidsoppgaver relatert til Bank/Cash Management, Factoring, Fakturering, Finansiering, IKT, Inkasso, Jus, Kreditt, Kredittforsikring, Kompetanseheving, Leasing, Outsourcing, Regnskap, Reklamasjoner, Rekruttering, Risiko, Rådgivning, Salg, Utestående fordringer, Valuta, Økonomi, el. Mange av disse er altså beslutningstakere og/eller premissleverandører i anskaffelsesprosessene i sine respektive, små og store, bedrifter og bransjer. Vi- og våre nåværende annonsører mener at denne, på mange måter, skreddersydde målgruppen ("de riktige kundene"), er særdeles spennende å eksponere seg mot med relevante produkter og tjenester. Vi har ennå plass til flere. Hva slags type annonsering og synliggjøring er det snakk om ? Det er hele spekteret; alt fra faste, langvarige Partneravtaler til on/off-annonsering for produkter, arrangementer, ea. Vi jobber en del kontekstuelt, så annonsørene får mer for pengene, samtidig som leserens opplevelse blir mer relevant. Vi ser også på det som vår oppgave å skrive om fagtemaer, innen praktisk økonomi og pengestrøm, som ellers er lite påaktet på nettet. Alt det som våre brukere er involvert i. Vurder oss derfor gjerne som en interessant markedsføringskanal. Det koster så lite. 01.03.

Noen og enhver kan vel ha visse problemer med fysisk å få strammet inn livremmen etter julens utskeielser. De fleste av oss kan imidlertid, økonomisk sett, gå 2010 fortrøstningsfullt i møte. Først i 2011 vil finansminister Sigbjørn Johnsen stramme inn livremmen, melder AP. Finansministeren fastslår at budsjettet for 2010 er tilpasset dagens situasjon og vedtatt. Veksten i de offentlige utgiftene kan imidlertid ikke fortsette og vi må tilbake til 4-prosent banen så raskt som mulig. Viktigheten av å ha "pæng på bok" poengteres. Det samme med å få mest mulig ut av hver krone som brukes over offentlige budsjetter. I sannhet en stor og viktig oppgave. 01.02.

Som på tilsvarende tidspunkt i fjor må vi sette spørsmålstegn bak vårt "Godt Nytt År". Hva kan vi vente oss av 2010 ? Hvordan vil senvirkningene av finanskrisen bli på realøkonomien, dvs arbeidsmarkedet og produksjonen av varer og tjenester ? Mye vil bli forbedret, men arbeidsledigheten vil fortsatt øke og lønnsveksten vil bli relativt lav. Styringsrenten vil stige og antagelig ligge rundt 2,5 % om et års tid. Vi har imidlertid penger på bok og en velferdsstat som buffersone mot mye. De lærde strides om utfallet men uansett, konkurser og dårlige betalere vil det bli flust av. Her er noen råd til kredittytere- og vurderere: 1. Kredittvurder nye og eksisterende kunder 2. Gjennomfør betalingssikring, helt eller delvis; der dette er mulig. 3. Fakturer kundene raskt- og riktig. 4. Etabler kredittnivåer/grenser. 5.Stopp salg til kunder som ikke gjør opp for seg. 6. Tegn gjerne et abonnement på Credit News for å få praktiske råd og tips. Lykke til ! 04.01.

Finanskrisen har ført til ny debatt om Sentralbanksjefers selvstendighet- og troen på at vi vil få en jevn økonomisk utvikling hvis Sentralbankene bare setter renten slik at vi får en lav og stabil inflasjon. Denne lavrentepolitikken, med sin ensidige fokus på jevn inflasjon, har imidlertid sine kritikere. I Norge står et mål uansett foran alle de andre, nemlig stabil prisvekst nær 2,5 % over tid. Samtidig skal det siktes mot stabil kronekurs. En stor utfordring er at norsk industri står overfor dystre utsikter fremover, og det kan legge press på Norges Bank. Fra 15.oktober ifjor til 17.juni iår ble styringsrenten kuttet fra 5,75% til 1,25%, noe som ihvertfall har bidratt til å holde arbeidsledighten nede, via stimulert etterspørsel. 01.12.

DnBNOR-sjefen, Rune Bjerke, var nylig ute og friskmeldte finanskrisen. Handelsbankens adm. dir, Dag Tjernsmo, tror imidlertid det er for tidlig å si hvor langt den norske økonomien har kommet i nedgangssyklusen. Eksempelvis leser vi at norske rederier ikke har en eneste ordre inne ved noe norsk verft etter 2011. Andre bransjer (og en mengde privatpersoner i trygge jobber) har knapt nok merket noe- eller vil komme til å merke noe til krisen i det hele tatt. Snarere tvert imot. Forøvrig uttalte Sentralbanksjefen nylig at "inflasjonsstyringen har tjent oss usedvanlig vel i opptakten til krisen, under krisen og etter krisen". Norsk industri- og andre utekonkurrerende næringer står uansett overfor dystre utsikter de neste årene. Vi står altså overfor et meget sammensatt bilde her. 01.11.

Undertegnede har aldri helt hatt sansen for det å bruke masse tid, ressurser og penger (i dette tilfelle, skattebetalernes penger) på å endre noe som allerede fungerer bra. Spesielt ikke så lenge det er såvidt mye som fremdeles ikke fungerer bra. Et grelt eksempel på dette ressurs-sløseriet er den nærmest evigvarende diskusjonen rundt kommunal eller statlig skatteinnkreving. Faktum er at de kommunale skatteoppkreverne krever inn mellom 99 og 100 prosent av all utlignet skatt. Stortinget har også ved flere anledninger avvist statliggjøring av skatteinnkrevingen. Alikevel utredes dette igjen og igjen. NOU 2007:12 -Offentlig innkreving, er såvidt vites ennå ikke ferdigbehandlet men ender vel som vanlig med et forslag som vil ødelegge dagens velfungerende ordning. Vær så snill å ta til fornuften og avslutt dette unødvendige ressurs-sløseriet snarest mulig. 01.10.

Mange eiere av små bedrifter må ta opp lån eller selge unna for å ha råd til å betale formueskatten. Dette viser nye tall fra Bedriftsforbundet og HSH. Formueskatten slår nå hardt ned på eiere av små og mellomstore bedrifter. Ferske tall viser at 12 prosent av medlemmene i Bedriftsforbundet og 17 prosent av medlemmene i HSH har måttet ta opp lån eller selge unna for å ha råd til å betale formueskatten. Hos nærmere halvparten av medlemmene har eierne måttet ta ut ekstra utbytte. Formueskatten rammer helt vilkårlig, uavhengig av bedriftenes resultat. Alternativt kunne det økte utbyttet jeg måtte ta ut blitt stående igjen i bedriften til fremtidig verdiskapning, sier en bedriftseier til NRK. I en slik situasjon er det noe merkelig at landets finansminister bruker så mye tid på Stein Erik Hagen (men det er jo snart valg). Hagen er jo ikke på noen som helst måte representativ for de som lider under formueskatten og svært få er vel egentlig uenig med Hagen i selve saken. Men uansett hva politikerne bedriver i valgkamen og ellers: Bruk for all del stemmeretten. 01.09.

NAV forteller at det nå er 78.400 arbeidsledige i Norge. Vår skepsis til slike offentlige statistikker sier oss da at det, i realiteten, er betydelig flere enn offisielt oppgitt. Det store spørsmålet er imidlertid: Hvor lenge vil krisen vedvare ? Derom strides, som vanlig, de lærde. Den globale krisen vil uansett fremover fortsette å være en belastning for norsk eksportindustri. Historien viser at vi må ha økonomisk vekst før vi har jobbvekst, sa USAs president nylig. Her hjemme sliter bedriftene fremdeles med å få lån, ifølge SSB. Dette indikerer vel strammere kredittilgang og lavere aktivitet i bedriftene. Krisen vil naturligvis også prege den forestående valgkampinnspurten. Det burde forøvrig også skjemaveldet og det faktum at offentlig byråkrati koster næringslivet rundt 60 milliarder kroner årlig, gjøre. 03.08.

Hetebølgen er, i skrivende stund, over oss men la oss for all del ikke ikke syte og klage. Den går snart over og den etterlengtede sommerferien står for døren. En som virkelig har grunn til å klage er en mann ved navn Hans Norum. Han opplever virkelig Norge som "den siste Sovjetstaten". Skatt Øst nekter å revurdere hans skjønnsligning fra 1994. Etaten viser til foreldelsesfristen, og slipper dermed å konfronteres med det som meget vel kan være grove feil fra ligningskontorets side. Det kan faktisk virke som man er helt rettsløs når skattetaten begynner å herje. Her må det skjerping til ! Til våre brukere: Vi håper dere er fornøyd med Credit News. Vi vil fortsette å videreutvikle portalen og tar mer enn gjerne imot konstruktive innspill. Tips også gjerne andre om vår eksistens. Flere og flere markedsaktører ser nytteverdien i å synliggjøre/profilere seg for våre brukere på portalen- og i nyhetsbrevet. Vi skal gjøre vårt for at det fortsetter slik fremover. Vi vil også få benytte anledningen til å takke for hyggelig og givende samarbeid så langt. Vi ser frem mot et spennende annet halvår 2009. Ha en riktig God Sommer ! 02.07.

Hensyntatt selve sammensetningen av Revisjonspliktutvalget er det faktisk en aldri så liten overraskelse at ikke flertallet for revisjonsplikt for alle aksjeselskaper ble enda større enn det faktisk ble ! Det luktet jo "bestillingsverk" lang vei, fra myndighetenes side, dette her. Nå foreligger altså "NOU2008:12-Revisjonsplikten for små foretak" og her går altså flertallet mot alle kjente, internasjonale trender. Det skal bli spennende å se hvordan Regjeringen håndterer denne "varme poteten", spesiellt i lys av at det er valgår. Følger Regjeringen utvalgsflertallet, blir det økte kostnader og mer kontroll for norske småbedrifter, så mye er sikkert. Høyre har forresten forlengst fremmet forslag om å fjerne revisjonsplikten for de minste selskapene. Undertegnede håper de følger opp. Sanner mener at forslaget fra utvalgets mindretall som har utredet spørsmål om revisjonsplikt, er et godt utgangspunkt. Vi venter i spenning. Samfunnets behov for kontroll, særlig når det gjelder innbetaling av skatt, kan sikres på andre måter enn gjennom revisjonsplikt. Norske småbedrifter behøver ikke mer dobbelkontroll enn tilsvarende bedrifter i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. 01.06.

Det er oppsving i norsk grunderånd, leser vi. Gründerånden er i fremmarsj. I fjor etablerte en kvart million nordmenn nye bedrifter i Norge og det til tross for at de fleste av disse nok ville hatt en totalt sett bedre livskvalitet som lønnsmottakere (med trygg jobb, vel å merke). Mange nye småbedrifter går også over ende innen tre år. Slik har det alltid vært. Imidlertid; ingenting er mer spennende enn å være med på å utvikle en idé, gjøre godt forarbeid, starte en ny bedrift og så kunne invitere 20 nye ansatte på julebord to år etter, uttaler en seriegrunder til DN. GEM måler graden av entreprenørskap i Norge. De kom frem til at 8,7 prosent av den norske befolkningen mellom 18 og 64 år var inne i en gründerfase, det tilsvarer 256 000 nordmenn. Gründerånden vil hjelpe Norge ut av finanskrisen, sier professor Lars Kolvereid ved Handelshøyskolen i Bodø. Finansieringen er som oftest bøygen. Amerikanske grundere benytter kredittkortet flittig i oppstartsfasen. Credit News anbefaler ikke den metoden ! 01.05.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er norsk økonomi i ferd med å deles i to på grunn av finanskrisen. Skillet går mellom de som mister jobben og de som har trygg jobb med lønnsvekst. Ikke alt er mørkt i norsk økonomi, men særlig industri- og byggenæringen sliter- og vil fortsette å slite. Den totale arbeidsledigheten vil stige til 125.000 personer neste år og holde seg på det nivået. 40.000 industriarbeidere vil miste jobben frem til 2011. 22.000 byggejobber forsvinner i 2010. Det er avgjørende at de to bankpakkene virker, slik at investeringsnivået i økonomien ikke synker unødig langt ned, mener BNL. Når ledigheten øker vi også flere, naturlig nok, få problemer med å gjøre opp for seg. Det er vel også noe av et paradoks at i Norge er det økonomisk verre å bli arbeidsledig enn å bli syk. Samtidig bidrar store rentekutt, lønnsvekst og lavere prisvekt til at husholdningenes disponible realinntekt vil stige. I offentlig sektor vil det være ansettelsesvekst. Både Sentralbanksjefen og Statistisk Sentralbyrå mener heldigvis at det vil gå oppover igjen fra 2011, også internasjonalt. La oss håpe de får rett. 29.03.

Finansieringsselskapene verdsetter, ikke overraskende, kundefordringer stadig lavere, går det frem av bladet Kapital, nr.3/2009. Derfor, vurderer du å selge eller belåne kundefordringer, begynner det å haste. Bankene kniper igjen på sine utlån og flere og flere bedrifter kommer i likviditetsskvis. Økt etterspørsel etter forskjellige former for factoring og kredittforsikring er et utslag. " Den enes død, den andres brød ", altså. I dette bildet blir selvfølgelig kvaliteten på kundefordringene sjekket nøyere enn før, det skulle bare mangle. Kredittopplysningsselskapene vil naturligvis også få solgt mer av sine forskjellige overvåkingstjenester. NUF-selskaper får fremdeles adskillig mer enn sin "fair share" av mediadekningen til tross for at de fremdeles kun utgjør totalt vel under 30.000 selskaper (og de aller fleste av disse er seriøse). Markedssjefen i Bisnode Norge; Kjell-Ola Kleiven, hengte vel endelig "bjella på katten" da han forleden uttalte til FA at han ønsket "en åpning for at bakmennenes egne ligningstall kan bli en del av selskapets kredittvurdering". Vi som har kredittvurdert i snart en menneskealder vet jo utmerket godt at en kjelting er en kjelting, uansett hvilken selskapsform vedkommende har valgt. 01.03.

APs politiske redaktør, Harald Stanghelle, skrev nylig at vi nordmenn, "i vårt priviligerte hjørne av verden fremdeles later som om finanskrisen er noe som går over uten alt for store problemer for oss som enkeltindivider og nasjon. Der kan vi komme til å ta grundig feil". Han kan selvfølgelig få mye rett i det. Det pussige er at nesten ingen, bortsett fra de vanlige "dommedagsprofetene", så krisen komme. Hvor var gravejournalistikken ? Manglende kritisk sans, blandet med historieløshet, kan synes å være relativt utbredt blant finans/økonomijournalister. Mediene og såkalte eksperter sviktet. Sjefsredaktør Nils Petter Nordskar i næringslivsmagasinet Ideer spurte, på sin side, om det er "på tide å grave seg opp igjen ?". Den som visste det. Trolig er svaret nei, selv om bankpakken snart kommer. Hvor stor krisen i realøkonomien blir vet vi ennå ikke. Det spås jo konkursras og andre fortredeligheter over en lav sko. Arbeidsledigheten stiger. Krise seiler opp som årets ord men skaper nok også en hel del muligheter. "Den enes død, den andres brød", osv. Man må ihvertfall være endringsvillig og selv ha tro på det man holder på med, så mye er sikkert. 02.02.

Hva kan vi vente oss av 2009 ? Hvordan vil virkningene av finanskrisen bli på realøkonomien, dvs arbeidsmarkedet og produksjonen av varer og tjenester ? Får Finansministeren sitt juleønske oppfylt, nemlig at ingen banker går overende ? Hvordan vil det faktum at 2009 er valgår påvirke de grep som tas ? I disse usikre tider i internasjonal økonomi er Norge bedre stilt enn de fleste land: Vi har penger på bok og en velferdsstat som buffersone mot mye vanskelig. De lærde strides om utfallet men uansett, dårlige betalere vi det bli flust av og her er noen råd: 1. Kredittvurder nye og eksisterende kunder 2. Gjennomfør betalingssikring, helt eller delvis; der dette er mulig. 3. Fakturer kundene raskt- og riktig. 4. Etabler kredittnivåer/grenser. 5.Stopp salg til kunder som ikke gjør opp for seg. 6. Tegn gjerne et abonnement på Credit News for å få praktiske råd og tips. Lykke til ! 02.01.

Vi er igjen kommet til begynnelsen av Desember og derfor et litt annerledes ”Redaktørens hjørne” nå enn ellers i året, i og med at dette jo er det siste "hjørnet" før jul. Først til våre abonnenter: Takk for hyggelige tilbakemeldinger og konstruktive innspill. Det er bra dere er fornøyd så langt og vi lover å fortsette å videreutvikle portalen. Tips også gjerne andre, i eller utenfor egen bedrift, om vår eksistens. Redaksjonelt stoff og annonser mottas med takk. Til dere som lurer på om dere skal abonnere: Er du virkelig interessert i pengestrøm, likviditet, kreditt, innfordring, ol, så gjør det. Nytteverdien garanterer vi. Til dere som lurer på om dere skal annonsere hos oss: Har du noe å bekjentgjøre, annonsere, reklamere for, søke etter eller profilere ? For eksempel: kredittopplysninger, kredittforsikring, inkassotjenester, juridisk ekspertise, regnskaps/revisjons/økonomitjenester, fagbøker/publikasjoner innen juss/økonomi/inkasso/kreditt/regnskap, IT-systemer, stilling ledig, databaseløsninger, bankavstemmingsløsninger, kurs/seminar/utdannelse, kurssteder, bank/finans/factoringtjenester, betalings/cash management-tjenester, konsulent/rådgivingstjenester, forhandlings/meklingsekspertise, nytt om navn, etc. Alt dette og mer til er våre brukere involvert i. Vurder derfor gjerne creditnews.no som en markedsføringskanal. Innen utgangen av året vil rundt 25.000 interessenter motta vårt ukentlige nyhetsbrev. De fleste signaler tyder på at året 2009 rent kreditt- og innfordringsmessig blir adskillig mer utfordrende enn 2008. Det gjelder derfor å være forberedt og ha enkel tilgang til faginformasjon og hjelpemidler. Vi vil få lov til å benytte anledningen til å takke våre abonnenter, annonsører, leverandører, gjesteskribenter og øvrige samarbeidspartnere for hyggelig samarbeid så langt. Vi ser frem til å utvikle vårt samarbeid ytterligere, med dere- og flere til i 2009. 02.12.

Den 29.10 satt Norges Bank igjen ned styringsrenten. Også denne gang med 0,5 prosentpoeng, til 4,75 prosent. Det er ikke vanlig at Norges Bank endrer renten så mye, så raskt. Forøvrig har aksjekursen på Oslo Børs falt med 55 prosent siden mai, verdien på norske kroner faller kraftig i forhold til dollar og euro og bilsalget har så å si stanset. Veksten i norsk økonomi har bråstoppet, og starter igjen først om et år. Prisene øker 3-4 prosent. Oljeprisen, vår viktigste salgsvare, har falt fra over 140 dollar i juni til 62 dollar per fat de siste fem handelsdagene. En del å bekymre seg over, altså. At Sentralbanksjef Svein Gjedrem, på pressekonferansen etter styremøtet i Norges Bank, beskrev dramaet i verden rundt oss og dens påvirkning på norsk økonomi, som følger, har derimot ikke fått mye spalteplass i mediene: Gjedrem mener vi har fått en svært brå overgang fra gode tider til nullvekst. Men han mener Norge vil få en mild lavkonjunktur. På godt norsk betyr dette at det kommer til å gå bra, selv om usikkerheten er stor. Gjedrem tror ikke det blir høy arbeidsledighet i Norge. Prisstigningen vil gradvis falle. Om et års tid vil vi begynne på den lange veien tilbake til normale, gode tider. Som ba.no skriver: Dette klarer vi ! En annen vinkling hadde derimot en herværende, vanligvis seriøs morgenavis, som nylig fikk seg til å presentere som en virkelig stor nyhet at, til tross for krisen, har ikke nordmenns forbruk av kaffe sunket nevneverdig! Er ikke snart grensen nådd for krisemaksimering og tabloidisering ? Eller har vi det så godt her i landet at vi må leve med økonomisk "agurknytt" hele året ? 01.11.

Regjeringen vurderer som kjent å etablere et sentralt register over nordmenns gjeldsforpliktelser og i vår ble det sendt ut en høring om et slikt mulig register. Nytteverdien har vært omdiskutert og, etter at fristen for å gi tilbakemeldinger er ute, viser det seg at de aller fleste mener at dette ikke er noen god ide; ihvertfall ikke i den form det ble presentert. Kritikerne hevder at et gjeldsregister vil være for dyrt og vanskelig å holde vedlike. De er også bekymret over hensynet til personvernet (at opplysningskvaliteten vil være for dårlig). Disse tre punktene var de samme som BI-forskerne kom fram til da de vurderte et slikt gjeldsregister tidligere i år. Aktører som Finansnæringens Hovedorganisasjon, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og politiet er imot. Det samme er Skattedirektoratet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Datatilsynet. Derimot støtter, ikke overraskende, Gjeldsoffer-Alliansen, forslaget. Kortselskapenes organisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, har også stilt seg positive til forslaget. Saken er fremdeles under behandling i departementet. Credit News har som tidligere nevnt, ingen bastant oppfatning av problematikken men mener ihvertfall å ha fått med seg at slike registre forlengst er innført i en rekke andre land (som det kan være naturlig å sammenligne oss med) og hilser i utgangspunktet velkommen alle tiltak som bidrar til riktigere kredittbeslutninger. 01.10.

Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra dette klare utgangspunktet, og innebærer at skatte- og avgiftskreditorene godtar noe annet enn fullt oppgjør ved forfall. Skattedirektoratet har nylig foretatt en gjennomgang av skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å lempe skyldig skatt og avgift. Resultatet fremkommer i melding nr. 2/08 og nr. 3/08 fra SKD. Ifølge bladet "Kommunal økonomi" innebærer revisjonen av retningslinjene i korte trekk at flere søknader om lempning vil bli innvilget. Dette er en ønsket konsekvens og Skattedirektoratet håper at revisjonen vil gi oppkrever en mulighet til å finne løsninger i gamle og vanskelige saker. 02.09.

Alle som har beskjeftiget seg med innfordring i Norge de siste tredve årene har vel hørt (og i stor grad godtatt) unnskyldningen/forklaringen om dataproblemer hos skyldner, for å utsette betaling. Et skikkelig gufs fra gamle dager er det imidlertid når Forsvaret, på grunn av innføring av nytt økonomisystem, ikke greier å betale alle sine leverandører innen forfall på fakturaene. Per uke 30 hadde Forsvaret ca. 15 000 forfalte fakturaer. Til sammen utgjorde dette ca. 900 millioner kroner ! Forsvaret skal imidlertid ha honnør for måten de har angrepet problematikken på. Blant annet ble det, i forkant av frysperioden sendt ut brev til de fleste leverandørene. Der ble det informert om at det kunne bli problemer med betaling av faktura i oppstartsfasen av den nye løsningen. Annonsering i pressen er også gjort. Forsvaret innførte 17. juni felles integrert forvaltningssystem som er en oppgradert versjon av SAP med forsyningsløsning integrert med økonomisystemet. 04.08.

Den etterlengtede sommeren står for døren. Derfor et litt annerledes ”Redaktørens hjørne” denne gang. Først til våre abonnenter: Vi håper dere, så langt, er fornøyd med Credit News. Vi vil fortsette å videreutvikle portalen og tar mer enn gjerne imot konstruktive innspill, ris og ros. Er det noe du savner, noe du syns det er for lite av eller for mye av; vennligst ta kontakt. Tips også gjerne andre om vår eksistens. Jungeltelegrafen er fremdeles vårt viktigste markedsføringsverktøy. Credit News har generelt blitt godt mottatt av såvel abonnenter som andre. Gode ord, samarbeidsvilje og bidragsyting har blitt oss til del. Flere og flere aktører ser nytteverdien i å synliggjøre seg for våre brukere på portalen- og i nyhetsbrevet. Vi skal gjøre vårt for at det fortsetter slik fremover. Vi vil få benytte anledningen til å takke våre abonnenter, leverandører, gjesteskribenter, annonsører og øvrige bidragsytere og samarbeidspartnere for hyggelig og givende samarbeid så langt. Vi ser frem mot et spennende annet halvår 2008. Imidlertid, først ønsker vi dere alle en riktig God Sommer ! 01.07.

Det virker som om kredittfagets viktighet for bedriften blir stadig mer påaktet, selv om det enda er store forskjeller fra bedrift til bedrift og fra bransje til bransje. En klok mann har engang uttalt at følgende tre forhold er av største viktighet for alle bedrifter: Tilfredse ansatte, tilfredse kunder og pengestrøm. Den økonomiansvarlige i en bedrift har vanligvis mange ansvarsområder, blant annet kreditt/inkasso/kundereskontro. Et viktig fagfelt som ligger litt vanskelig til i terrenget mellom økonomi og salg. Bedriftens kredittfunksjon har naturligvis mest med pengestrøm inn å gjøre. Litt satt på spisen så dreier det seg i grunnen om to, tilsynelatende ganske så trivielle forhold: Å ikke selge på kreditt til kunder som ikke kan betale for seg og å få utestående kundefordringer inn så raskt og smertefritt/profesjonelt som mulig. Ikke mange økonomiansvarlige (eller salgsansvarlige, for den saks skyld) har særlig erfaring fra kredittfaget. Ofte er dette fagfeltet det den økonomiansvarlige i utgangspunktet er mest ukjent i. Med all mulig respekt, i kredittfaget dreier det seg like mye om psykologi som tallknusing og rapportering. Sånn sett er det mer beslektet med Salg. Blant annet derfor- og fordi arbeidet er tidkrevende, ansettes det Kredittsjefer, el. Kredittsjefen søker så ekstern informasjon, bla for å få verifisert den interne informasjonen som finnes og abonnerer av den grunn på, eksempelvis, Credit News; for å holde seg løpende oppdatert i faget. Det koster jo ikke stort - og gir så mye - og så er det så lettvint ! Vi i Credit News har etterhvert fått en del økonomiansvarlige som abonnenter men mener seriøst at enda flere økonomiansvarlige (og salgsansvarlige) burde vurdere å tegne et abonnement. Det vil garantert være den rimeligste og nyttigste voksenopplæringen/etterutdanningen hun/han noensinne kommer til å ta. Har nesten aldri tid ? Ta uansett en liten halvtime i uka og besøk våre forskjellige temasider - vi garanterer nytteverdien. 01.06.

Nordmenns etterspørsel etter boliglån er fallende, leser vi, blant annet i DN. Samtidig strammer bankene inn på tilbudet ved å sette nye grenser for hvor mye gjelden kan være i forhold til inntekten. Bankene vil også begrense antall kunder som får innvilget avdragsfrie perioder. Så bra, tenker vel de av oss som er blitt såpass opp i årene at vi husker andre tilstander. En marokkansk rengjører som ble spurt (av en av storbankene) om han ikke heller ville ha en million, når han gikk i banken for å låne en halv million kroner for å starte rengjøringsbyrå, osv. Og det er jo ikke så mange månedene siden at hovedårsaken til hele subprimekrisen av økonomi-ekspertisen ble tilskrevet dårlig kreditthåndverk. Men altså, de mørke skyene over verdens finansmarkeder bidrar tydeligvis til at norske banker har mistet, ihvertfall noe av lysten på å ta risiko. Det får nå lånekundene merke, ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal i år. Undersøkelsen viser at optimismen er på retur. 03.05.

Bankene er sugne på sparepenger. Internasjonal finansuro, usikkerhet og mistillit bidrar til at penger blir dyrere. I tillegg setter Norges Bank opp renten for å kjøle ned økonomien. Det er gode tider for innskuddskundene. Det er blitt mer attraktivt å ha penger i banken. Samtidig raser aksjemarkedene. Finansuroen gjør at folk søker det trygge. Forbrukerøkonomene advarer likevel mot å la seg rive med av uroen i finansmarkedene. De som sparer langsiktig bør fortsatt sette halvparten i rentemarkedet og halvparten i aksjer. Over tid viser det seg at aksjer gir 3-6 prosentenheter høyere avkastning enn det gir å sette pengene i banken. Selv med nedgang i resten av verden, har vi reserver nok til at det særnorske høye aktivitetsnivået vil bli opprettholdt, mener konsernsjef i UMOE, Jens Ulltveit-Moe. Realøkonomien går ufortrødent videre og et generelt fett lønnsoppgjør forventes. Dermed vil også det særegne høye rentenivået bli opprettholdt. 01.04.

Den nye tvisteloven som ble innført 1.januar i år medfører at forbrukerne har fått betydelig sterkere rettigheter. Forbrukerne kan nå gå sammen mot en bedrift eller organisasjon i et såkalt gruppesøksmål. Tid og penger kan spares. Loven åpner også for at forbrukerne selv kan føre en sak for retten uten advokat. Forbrukermyndighetene kaller dette en forbrukerrevolusjon som vil skjerpe næringslivet mens næringslivet frykter et søksmålssamfunn som USA. Ønsket om effektivisering er en av målsettingene for den nye loven. Advokatforeningen er positive til endringene og mener at det stilles krav til dommerne om hurtig saksbehandling, og rettsmeglingen som skal hindre rettssaker. Justisministeren mener at maktforholdet mellom forbrukere og de kommersielle aktørene er endret og kaller dette en historisk reform. Hvis tvisten har lavere verdi enn 125.000 kroner, kan forbrukeren ta saken til retten på egen hånd. 02.03.

I tertialrapporten "Økonomiske utsikter" presenterer DnB NOR Markets fem makroøkonomiske overraskelser de ikke ønsker å få i 2008: 1. Likviditetskrisen utvikler seg til en kredittkrise, 2. "Noe" skjer i Midtøsten som løfter oljeprisen langt over 100 dollar fatet, 3. Et klimasjokk sender matprisene til himmels, 4. Total mistillit til dollaren, 5. Kina feildoserer innstrammingspolitikken. Overraskelser som kan glede er: 1. Romjulen 07 markerte vendepunktet i likviditetskrisen, 2. Misligholdet øker mindre enn antatt, 3. Sparingen faller betydelig i vekstøkonomiene, 4. Lønnsveksten i industrilandene tar av, og forbruket med det, 5. Sparingen faller videre i Norge. Forventningen er at USA, og dermed resten av verden, vil lande rimelig mykt i 2008. Hva angår Nordea, så har de nylig oppjustert sitt anslag for veksten i norsk økonomi i år og mener at børsfall har begrenset virkning på norsk økonomi. Lindorff, på sin side, melder at det er ca 40 mrd kroner i utestående hos det offentlige i Norge , pr. 31.12.07, mens det var ca 43 mrd kroner i utestående hos inkassobyråene pr. 30.06.07. Det er i mindre grad betalingsevnen enn betalingsviljen som er avgjørende for hvorvidt en regning skal bli betalt i tide. 01.02.

Mye tyder på at 2008 blir et godt nytt år for vår privatøkonomi og næringslivet, melder AP. Ekspertene trekker i denne forbindelse frem stikkord som solide lønnshopp/sterkt press i arbeidsmarkedet, færre rentehopp/flatere boligrenter/fortsatt stigning i boligprisene, billigere klær og elektronikk, dyrere mat, strøm og drivstoff, uendret skatt, sterkere krone, svingninger på børsen, usikkerhet i internasjonal økonomi og høye oljepriser/ny teknologi/nye funn. Tre av deltagerne i DNs aksjepanel spår flat prisutvikling for bolig, hytte, råvarer og aksjer. Investor Jens Ulltveit- Moe, derimot, skiller seg ut med spådommer om fall i boligpriser, kollaps i råvareprisene og oljeprisfall. For kredittvurderere er det som vanlig grunn til å følge ekstra nøye med i sektorene bygg/anlegg og hotell/restaurant samt eiendomsmeglere og mindre finansmeglerhus. Forøvrig har jo Lindorff spådd en dobling i antall konkurser; riktignok fra dagens meget lave nivå men alikevel. 02.01.

Et litt anderledes ”Redaktørens hjørne” denne gang, i og med at dette jo er det siste "hjørnet" før jul. Til dere som er abonnenter: Vi håper dere er fornøyd med Credit News. Denne høsten har det skjedd veldig mye positivt for vår del og vi vil naturligvis fortsette å videreutvikle portalen. Vi tar som tidligere nevnt gjerne imot konstruktive innspill, ris og ros. Er det noe dere savner, noe dere syns det er for lite av eller for mye av, vennligst ta kontakt med oss. Gjennom dette kan vi bli enda flinkere til å prioritere de temaene som er av størst viktighet for dere brukere. Våre nye temasider er jo nettopp et resultat av dette. Tips også gjerne andre, i eller utenfor egen bedrift, om vår eksistens. Jungeltelegrafen er vårt viktigste markedsføringsverktøy. Redaksjonelt stoff og annonser mottas med takk. Sett også gjerne av litt ekstra tid innimellom og klikk deg gjennom vår meget innholdsrike meny. Husk også at tilleggsabonnement, fom abonnent nr. 2 fra samme firma, koster kun kr. 320,- pr. 12 måneder. Mange av dine kollegaer vil ha nytte av dette. Til dere som lurer på om dere skal abonnere: Er du virkelig interessert i pengestrøm, likviditet, kreditt, innfordring, ol, så gjør det. Nytteverdien garanterer vi. Til dere som lurer på om dere skal annonsere: Har du noe å bekjentgjøre, annonsere, reklamere for, søke etter eller profilere ? For eksempel: kredittopplysninger, kredittforsikring, inkassotjenester, juridisk ekspertise, regnskaps/revisjons/økonomitjenester, fagbøker/publikasjoner innen juss/økonomi/inkasso/kreditt/regnskap, IT-systemer, stilling ledig, databaseløsninger, bankavstemmingsløsninger, kurs/seminar/utdannelse, kurssteder, bank/finans/factoringtjenester, betalings/cash management-tjenester, konsulent/rådgivingstjenester, forhandlings/meklingsekspertise, nytt om navn, etc. Alt dette og mer til er våre brukere involvert i. Vurder derfor gjerne creditnews.no som en markedsføringskanal. En del signaler kan tyde på at året 2008 rent kreditt- og innfordringsmessig blir noe mer utfordrende enn 2007. Det gjelder derfor å være forberedt og ha enkel tilgang til faginformasjon og hjelpemidler. Vi vil få lov til å benytte anledningen til å takke våre abonnenter, annonsører, leverandører, gjesteskribenter og øvrige samarbeidspartnere for hyggelig samarbeid så langt. Vi ser frem til å utvikle vårt samarbeid ytterligere, med dere- og flere til i 2008. 03.12.

Per definisjon er Subprime-lån boliglån som gis til personer som vanligvis ikke oppfyller kravene hos bankene, pga, f.eks., lav lønn eller dårlig kredittrating. Subrime-kunder fikk tidligere, stort sett, ikke lån. I 2006, imidlertid, var så mye som rundt 20 % av alle nye lån som ble gitt i USA av denne typen og det har hatt store ringvirkninger. Risikoen ble syndikert ut til ulike investorer, med tro på at boligmarkedet skulle videre opp. Til og med norske kraftkommuner har nylig investert minst 850 millioner kroner av fremtidige vannkraftinntekter i amerikanske fond som investerer i kommunale lån, viser det seg. Nå har de fått en ekstraregning på minst 100 millioner kroner, ifølge FA. Pål Ringholm, som er analysesjef for kredittobligasjoner i First Securities, skrev nylig i en artikkel i DN at subprime-krisen hadde vært unngått dersom amerikanske banker hadde holdt seg til kredittvurderingsmodellene som ble laget på 1950-tallet. Spørsmålet nå er hvor mye tap som gjenstår å bli rapportert. 01.11.

Credit News snakker mye med norske kredittansvarlige, i vidt forskjellige bransjer og selskaper. Et tema som går igjen er at de har tildels store utfordringer i forbindelse med reklamasjoner. Blant annet holder mange kunder tilbake store beløp med bakgrunn i en, reelt sett, liten bagatell. Å håndtere reklamasjoner på en optimal måte er ofte en krevende øvelse. Slik vi ser det, er måten et selskap håndterer reklamasjoner på, av stor, ja kanskje helt avgjørende, betydning for hvordan kunden opplever selskapets totale kvalitet. Det er derfor viktig å ha klare mål og en klar policy for hvordan reklamasjoner skal håndteres. Det koster så utrolig mye mer å vinne en ny kunde enn å beholde en eksisterende. 01.10.

Vi leste nylig i DN om hvordan Qwest-aksjene til den økonomiutdannede og erfarne finansjournalisten Michelle Leder sank fra 60 til 2 dollar og at hun da satte seg ned og skrev en bok om hvordan knekke koder i regnskapsrapporter. Hun uttalte bl.a. at "Hadde jeg bare brukt en time på å lese de innsendte Sec-rapportene, så ville jeg ha skjønt at her var det om å gjøre å komme seg ut". Sec-rapporter er omfattende og tilsynelatende ugjennomtrengelige regnskapsrapporter som alle børsnoterte selskaper i USA må sende inn til det amerikanske Kredittilsynet (Securities and Exchange Commission). Leder uttalte videre "det er ikke nødvendig å lese- eller forstå alt, du må bare vite hva du skal lete etter, f.eks. tegn på aggressiv regnskapsførsel, hvordan restruktureringskostnader er bokført,selskapets gjeldsprogram og hva som er inkludert i selskapets "andre eiendeler/gjeld". Det gjelder altså å vite hva man skal lete etter. De tradisjonelle, historiske kredittopplysninger gir vanligvis god hjelp og kan også lett kobles med mediaovervåking. Innhenter man regnskaper, f.eks. kvartalsvis eller halvårlig, fra de kundene man har stor kreditteksponering mot, skulle mye være gjort. I tillegg må man selvfølgelig snakke mye med kunder og selgere for å holde seg orientert. 02.09.

Credit News står foran nok et interessant og utfordrende halvår. Vi går jo som kjent både dypt (spesielt for våre abonnenter) og bredt (på våre åpne sider) inn i kredittfaget og relaterte områder. Etter oppfordring fra mange av våre abonnenter vil vi i høst, bl.a., fokusere mer på temaene Kredittforsikring og Cash Management. Vår meget populære serie, "Kredittprofilen", vil selvfølgelig fortsette. Kredittprofilene vil forøvrig fremover ligge åpne en stund, for så å bli flyttet over til et arkiv, tilgjengelig for våre abonnenter. Og det vil bli enda mer. Følg med i Credit News utover høsten ! Tips oss gjerne om interesssante temaer og fortell også gjerne om oss til potensielle interessenter. 03.08.

Kredittilsynet er bekymret fordi nær 30 prosent av boligkjøperne i fjor lånte mer enn 100 prosent av kjøpesummen og 66 prosent lånte 80 prosent eller mer. En samstemt presse skrev: "Låner til pipa". Bladet Kapital har filosofert litt over dette. Hvor høyt belånt er Kari og Ola, i realiteten ? Lavere enn mange synes å anta, viser det seg.Faktum er ihvertfall at gjeldsgraden har falt de siste årene.Hvis, for eksempel, boligprisene skulle falle med 25 prosent og gjelden stige med nye 12 prosent, slik den har gjort det siste året, ville gjeldsgraden fremdeles være lavere enn for 15 år siden. Og her snakker man om bruttogjeld. E begynnende boligprisfall, hvis/når vi får se noe slikt, vil altså få vesentlig mer begrensede ringvirkninger enn da jappeboblen smalt. Vi i Credit News benytter anledningen til å ønske våre abonnenter, annonsører, brukere, leverandører og samarbeidspartnere forøvrig en riktig god og avslappende sommerferie. 02.07.

Redaktøren leste nylig på CrediCares hjemmeside at spørsmålet om det bør opprettes et nasjonalt gjeldsregister har nådd Stortinget, som så i sin tur har bedt Regjeringen om en utredning. Mange er av den oppfatning at et gjeldsregister vil kunne gi kredittytere bedre beslutningsgrunnlag, og på den måten beskytte de gjeldstyngede. Datatilsynet og Venstre advarer på sin side mot at en slik løsning vil være en trussel for personvernet og at betalingsproblemer knyttet til kreditt og forbrukerfinansiering er et så lite samfunnsproblem at et slikt register ikke kan forsvares . Såvidt vites har imidlertid både kredittytere og skyldnere faktisk etterspurt dette i noen tid nå. Redaktøren har ingen bastant oppfatning av problematikken men mener ihvertfall å ha fått med seg at slike registre forlengst er innført i en rekke andre land (som det kan være naturlig å sammenligne oss med) og hilser i utgangspunktet velkommen alle tiltak som bidrar til riktigere kredittbeslutninger . 01.06.

Som såvidt nevnt tidligere er nå alle landets borettslag lagt inn i et sentralt borettsregister. Tidligere har det kun vært mulig å sjekke eiendomsinformasjon (heftelser) på selveierboliger. Nå har det altså også blitt opprettet et register for andeler i Borettslagene. Fra og med tirsdag 27. februar har du kunnet søke opp hjemmels- og heftelses- informasjon på andeler i borettslag på lik linje med selveierboliger. EDR Direkte inneholder nå ca. 310 000 borettslagsandeler. Veldig bra! Se forøvrig www.eiendomsinfo.no. 03.05.

Til våre abonnenter, annonsører, mottakere av vårt gratis nyhetsbrev (credit e-news), leverandører og samarbeidspartnere for øvrig, sender vi de beste ønsker om en god og avslappende påske. Vi håper dere er fornøyd med Credit News. Hvis ikke, gi gjerne lyd fra dere. Vi vil fortsette å videreutvikle portalen fremover og tar som tidligere nevnt gjerne imot konstruktive innspill, ris og ros. Er det noe du savner, noe du syns det er for lite av eller for mye av, vennligst ta kontakt med oss. Tips også gjerne andre om vår eksistens. En hyggelig vervepremie kan påregnes dersom en ny abonnent nevner ditt navn i kommentarfeltet ved registrering. Sett også gjerne av litt tid og klikk deg gjennom vår meget innholdsrike meny. Husk også at tilleggsabonnement, fom abonnent nr. 2 fra samme firma, koster kun kr. 320,- pr. 12 måneder. Vennlig hilsen Credit News Tom O. Ottesen og Owe Rud 03.04.

Tro det eller ei men flere bedrifter går nå faktisk konkurs, i ”verdens rikeste land” i en økonomi som ”går så det griner”. Litt av et paradoks. Ifølge CreditInform ble 256 norske foretak meldt konkurs i Januar 2007. Tallet er 14 % høyere enn i Januar 2006. Trenden fra i høst fortsetter altså. Mangel på arbeidskraft blir nevnt som en av forklaringene på økningen i antall konkurser. At alt for mange (som antagelig burde ha latt det være) etablerer seg som næringsdrivende kan være en annen. Det er tross alt, på mange måter, lettere å være arbeidstaker enn arbeidsgiver. Et gammelt engelsk ordtak sier ”To open a shop is easy – to keep it open is an art !”. Kredittilsynets pressemelding om Inkassomarkedet gir vel heller ikke lett nervøse kredittsjefer fred i sjelen. Det er jo en markert oppgang i antall inkassosaker. Men husk da i hvert fall at samlet innkassert beløp var på hele 10,3 milliarder kroner, det høyeste som er registrert noensinne. I tillegg kommer store positive mørketall, jfr. pressemeldingen. Med en allerede erfart skrantende betalingsvilje i kongeriket, vil det utvilsomt bli tøffere tak innfordringsmessig når også betalingsevnen begynner å avta. Profesjonell kredittstyring og struktur på innfordringsarbeidet blir om mulig enda viktigere fremover. 02.03.

Ifølge DN har 335 indre selskaper unnlatt å sende inn regnskap for 2005. Disse selskapene risikerer verken purring eller gebyr for forskriftsbruddet. Regnskapsregisteret vet nemlig ikke hvem de skal sende purringen til, fordi de ikke finnes noe register over de indre selskapene ! Finansdepartementet innrømmer at regelverket pt ikke er mulig å håndheve. I alle år har de indre selskapene kunnet operere i det skjulte fordi de har vært fritatt for innsendingsplikten. Fra og med regnskapsåret 2005 fjernet Finansdepartementet dette fritaket, visstnok ved en tilfeldighet. Departementet ønsket å innføre innsendingsplikt til NUF-selskapene (noe som i seg selv er et prisverdig tiltak) men ordlyden i forskriften medførte at også de indre selskapene ble med. Fritakene for innsendingsplikten ble altså opphevet i sin helhet. Dette kom overraskende på Regnskapsregisteret. Det er 402 registrerte indre selskaper i Norge, ifølge Skattedirektoratet. Disse er imidlertid ikke registrert i Enhetsregisteret og har ikke organisasjonsnummer. Disse skyggene er ikke annet enn overskuddsdeling i det skjulte, sier Monica Sivertsen ved Oslo Ligningskontor. Mye tyder på at hun hengte ”bjella på katten” med den uttalelsen. 06.02.

Ved inngangen av året vender vi litt tilbake til det som næringslivslegenden Jack Welch i fjor svarte på spørsmålet ”Hvilke tre mål mener du gir det beste bildet av hvor sunn en bedrift er ?”. Welch svarte følgende: ”Dersom du driver en bedrift, vil vi si at det er tre nøkkelindikatorer som bør følges: De ansattes tilfredshet, kundenes tilfredshet og kontantstrømmen”. Av dette kan blant annet utledes at vi som jobber i kredittfaget er viktige for enhver bedrifts ve og vel. Welch mener at kontantstrømmen ikke lyver. Den frie kontantstrømmen forteller den virkelige tilstanden til bedriften. Den gir indikasjon på handlefriheten – om det kan deles ut penger til aksjonærene, betales gjeld eller lånes for å vokse fortere. Dette er også hovedårsaken til at vi i Credit News definerer kredittfaget så bredt som vi gjør. Det er jo så utrolig mange forhold, bedriftsinterne og eksterne, som spiller inn på kontantstrømmen. Ja, selv om vi velger å begrense oss til den innkommende kontantstømmen er det mange forhold som påvirker resultatet, i større eller mindre grad. Noe kan vi som kredittmennesker påvirke i ekstremt stor grad, noe nesten ikke i det hele tatt. Men totaloversikten, den må vi ha. Ellers klarer vi ikke å prioritere riktig i en travel hverdag. I dette landskapet tar Credit News mål av seg å være medspiller for alle de om utøver kredittfaget på hel- eller deltid i norsk næringsliv. 04.01.

Et litt anderledes ”Redaktørens hjørne” denne gang, i og med at dette jo er det siste "hjørnet" før jul. Til dere som er abonnenter: Vi håper dere er fornøyd med Credit News. Vi vil naturligvis fortsette å videreutvikle portalen fremover og tar som tidligere nevnt gjerne imot konstruktive innspill, ris og ros. Er det noe dere savner, noe dere syns det er for lite av eller for mye av, vennligst ta kontakt med oss. Gjennom dette kan vi bli enda flinkere til å prioitere de temaene som er av størst viktighet for dere brukere. Tips også gjerne andre, i eller utenfor egen bedrift, om vår eksistens. Jungeltelegrafen er vårt viktigste markedsføringsverktøy. Redaksjonelt stoff og annonser mottas med takk. Det vil, som tidligere nevnt, vanke en hyggelig vervepremie dersom en ny abonnent nevner ditt navn i kommentarfeltet ved registrering. Sett også gjerne av litt ekstra tid innimellom og klikk deg gjennom vår meget innholdsrike meny. Husk også at tilleggsabonnement, fom abonnent nr. 2 fra samme firma, koster kun kr. 320,- pr. 12 måneder. Mange av dine kollegaer vil ha nytte av dette. Til dere som lurer på om dere skal abonnere: Er du virkelig interessert i kredittfaget så gjør det. Skeptisk ? Ingen god grunn til å være det. Ingen er utlært, uansett hvor lenge man har utøvet et fag. Nytteverdien garanterer vi. Til dere som lurer på om dere skal annonsere: Har du noe å bekjentgjøre, annonsere, reklamere for, søke etter eller profilere ? For eksempel: kredittopplysninger, kredittforsikring, inkassotjenester, juridisk ekspertise, regnskaps/økonomitjenester, fagbøker/publikasjoner innen juss/økonomi/inkasso/kreditt/regnskap, IT-systemer, stilling ledig, databaseløsninger, bankavstemmingsløsninger, kurs/seminar/utdannelse, kurssteder, bank/finans/factoringtjenester, betalings/cash management-tjenester, konsulent/rådgivingstjenester, forhandlings/meklingsekspertise, nytt om navn, etc. Alt dette og mer til er våre brukere involvert i. Vurder derfor gjerne www.creditnews.no som en markedsføringskanal. En del signaler kan tyde på at året 2007 rent kreditt- og innfordringsmessig blir noe mer utfordrende enn 2006. Flere bedrifter sliter nå med å gjøre opp for seg. Det gjelder derfor å være forberedt og ha enkel tilgang til faginformasjon og hjelpemidler. Vi vil få lov til å benytte anledningen til å takke våre abonnenter, annonsører, leverandører, gjesteskribenter og øvrige samarbeidspartnere for hyggelig samarbeid så langt. Vi ser frem til å utvikle vårt samarbeid ytterligere, med dere- og flere til i 2007. Vennlig hilsen Credit News Tom O. Ottesen og Owe Rud 04.12.

Kredittgiverne har mest nytte av "gule kort" til låntagere som ber om for mye, ifølge DN. Ordningen med frarådningsplikt tjener først og fremst som ansvarsfraskrivelse for finansinstitusjonene, mener studierektor ved handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem og Redaktøren mener at studierektoren har et poeng der. Et offentlig utvalg skal nå vurdere om samme advarselsplikt også skal innføres for kreditt hos andre med egne låneordninger utenom bankene. Bekymring for gjeldsvekst ligger bak. Mange låner idag mye mer enn 60 % av boligens verdi. Kraftigere lut, f.eks, en bestemmelse som gir mulighet til å pålegge reduksjon av lån, eller lempinger i lånevilkår ved uforsvarlig kredittgivning ville kanskje være verdt å forsøke ? For tiden er det 5 til 9 % av lånetilbudene fra storbankene som følges av et advarselsbrev men svært få lånetakere takker alikevel nei. 06.11.

Internett og aviser er fulle av tilbud om lett tilgang til penger, blant annet Forbrukslån. DN har visstnok funnet forbrukslån (lån uten sikkerhet) med opp til 57 prosent effektiv rente. Slikt skaper selvfølgelig debatt mellom tilbydere, rikssynsere og aktører som for eksempel Gjeldsoffer-Alliansen (GOA). Argumentene minner mye om de man for eksempel hørte i debatten rundt røyking og pengeautomater og man skulle tro at det finnes kun to alternativer, nemlig ”full rulle” eller forbud. Redaktøren, som selv i sin tid finansierte innkjøpet av sin første, nye sofagruppe med Bokreditt-Kjøpekort, (uten tilsynelatende å ha fått varig men av det), til en effektiv rentesats rundt 30 prosent, vet hva dette dreier seg om. Alternativet hadde vært å kjøpe noe brukt, sitte på ølkasser eller på gulvet. Ingen av disse alternativene tiltrakk. At kortet noe senere, ved en enkel høytidlighet, ble klippet i stykker, hører med til historien. Hadde tilbyderne ikke vært så grådige og hatt så dårlige antenner overfor det politiske miljøet over så lang tid så hadde de skjønt at de, sakte men sikkert, sagde av greina de satt på. Forbudslinjen seirer ganske ofte til slutt i Norge. Vi må jo beskyttes mot oss selv, må vite. Om redaktøren med dette virkelig mener at vi vil få et forbud mot Forbrukslån ? Svaret er tja…men at det i så fall ikke bør komme som noen kjempeoverraskelse. 03.10.

Blant den økonomiansvarliges ansvarsområder er kreditt/inkasso/kundereskontro. Et viktig fagfelt som ligger litt vanskelig til i terrenget mellom økonomi og salg. Lederguruen Jack Welch har uttalt at følgende tre forhold er av største viktighet for alle selskaper : Tilfredse ansatte, tilfredse kunder og pengestrøm. Bedriftens kredittfunksjonen har naturligvis mest med pengestrøm inn å gjøre. Litt satt på spisen så dreier det seg i grunnen om to, tilsynelatende ganske så trivielle forhold: Å ikke selge på kreditt til kunder som ikke kan betale for seg og å få utestående kundefordringer inn så raskt og smertefritt/profesjonelt som mulig. Og så er det selvfølgelig masse nyanser og "ta og gi" rundt dette. Ikke mange Økonomiansvarlige har erfaring fra kredittfaget. Ofte er dette fagfeltet det den Økonomiansvarlige i utgangspunktet er mest ukjent i. Med all mulig respekt, i kredittfaget dreier det seg like mye om psykologi som tallknusing og rapportering. Blant annet derfor- og fordi arbeidet er tidkrevende, ansettes det Kredittsjefer, el. Kredittsjefen søker ekstern informasjon, bla.a. for å få verifisert den interne informasjonen som finnes og abonnerer av den grunn på, eksempelvis, Credit News; for å holde seg løpende oppdatert i faget. Det koster jo ikke stort - og gir så mye - og så er det så lettvint ! Vi i Credit News mener at også du, kjære Økonomiansvarlige, burde vurdere et abonnement. Det vil garantert være den rimeligste og nyttigste voksenopplæringen/etterutdanningen du noensinne kommer til å ta. Har du nesten aldri tid ? Ta deg uansett en liten halvtime i uka og besøk våre forskjellige temasider - vi garanterer nytteverdien. 04.09.

Norsk næringsliv består som kjent stort sett av små bedrifter. Av totalt ca 460.000 bedrifter har 287.000 (over 62 %) ingen ansatte ! 92.000 bedrifter har 1-4 ansatte, 36.000 bedrifter har 5 -9 ansatte, 24.000 har 10-19 ansatte, 14.000 har 20 – 49 ansatte, 4.000 har 50 – 99 ansatte og kun snaut 3.000 bedrifter har over 100 ansatte. For øvrig er 47 % enkeltpersonsforetak og 43 % aksjeselskap. Andre organisasjonsformer utgjør dermed 10 %. Norge er altså et land bygd opp av små bedrifter, noe det har det vært helt siden Hans Nielsen Hauges tid, for å sitere Småbedriftsforbundet. Nå er det på tide at dette også gjenspeiles i et enklere og mer rettferdig regelverk. De fleste ”forenklinger” som er gjennomført så langt virker i praksis mest som forenklinger for de offentlig ansatte selv (noe vi selvfølgelig heller ikke har det minste imot), mer enn de forenkler hverdagen for småbedriftene. Bl.a. bør nå revisjonsplikten for små ASer opphøre, slik intensjonen også er i land som eksempelvis Danmark og England og slik det for lengst er i mange andre europeiske land. Selvfølgelig så lenge en har autorisert regnskapsfører. Revisorplikten medfører nemlig da en helt unødig merkostnad for små regnskap. Øvrige foretak har ikke revisjonsplikt dersom driftsinntektene er under fem millioner kroner. Opposisjonspartiene har fremmet et lovforslag om fritak av revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Det rød-grønne flertallet vil imidlertid ikke støtte en slik forenkling av regelverket. Liv og lære, teori og praksis.....det er neimen ikke lett. 02.08.

Et litt annerledes ”Redaktørens hjørne” denne gang. Det er jo tross alt sommer. Til dere som har vært abonnenter en stund: Vi håper du er fornøyd med Credit News. Vi vil fortsette å videreutvikle portalen fremover og tar som tidligere nevnt gjerne imot konstruktive innspill, ris og ros. Er det noe du savner, noe du syns det er for lite av eller for mye av, vennligst ta kontakt. Tips også gjerne andre om vår eksistens. Jungeltelegrafen er vårt viktigste markedsføringsverktøy. Det vil vanke en hyggelig vervepremie dersom en ny abonnent nevner ditt navn i kommentarfeltet ved registrering. Sett også gjerne av litt ekstra tid og klikk deg gjennom vår meget innholdsrike meny. Husk også at tilleggsabonnement, fom abonnent nr. 2 fra samme firma, koster kun kr. 320,- pr. 12 måneder. Abonnenter har også rabatterte annonsepriser. Credit News har generelt blitt godt mottatt av abonnentene. Gode ord, samarbeidsvilje og bidragsyting har blitt oss til del. Vi håper det fortsetter; for dette er jo bare begynnelsen. Noen sitter fremdeles på gjerdet og lurer litt på om de skal abonnere. En utfordring for oss fremover blir å få frem budskapet om abonnementets nytteverdi. Vi vil få benytte anledningen til å takke våre abonnenter, leverandører, gjesteskribenter, annonsører og øvrige samarbeidspartnere for hyggelig samarbeid så langt. Vi ønsker dere alle en fortsatt God Sommer ! Vennlig hilsen Tom O. Ottesen og Owe Rud 11.07.

I et interessant innlegg i VG den 22.mai, skriver KrFs Gunhild Woie Duesund og Dagfinn Høybråten om fattigdom og gjeld. De mener blant annet at det bør innføres en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år. De vil også ha frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper. Bakgrunnen er at bankene ”kaster” forbrukslån etter folk og butikker oppfordrer til kredittkjøp med skyhøy rente. I tillegg har TV 2-dokumentaren om komiker Jon Schou og hans økonomiske problemer etterlatt inntrykk av en kald og kynisk gjeldsinndriving i det offentlige. Det er tydeligvis endringer i ordningen med tvungen gjeldsordning KrF ønsker seg. For eksempel har i dag ingen offentlig instans oppfølgingsplikt overfor de som er under gjeldsordning. Kanskje det mest interessante i innlegget er at ”ansatte hos namsmannen, kommunale gjeldsrådgivere, advokater og debitorer forteller imidlertid om at offentlige kreditorer svært ofte (alltid ?, reds.anm.) stiller seg helt på bakbeina til slike forespørsler og at de avviser henvendelsene uten en gang å ha vurdert de menneskelige hensynene som kan begrunne helt eller delvis gjeldsslette”. Her tror jeg vi er ved sakens virkelige kjerne. Så vel det store flertall av vanlige kreditorer som disses inkassoselskaper er etter hvert blitt så profesjonelle at de generelt anmoder sine debitorer om å ta kontakt så tidlig som mulig for om mulig å etablere vinn-vinn situasjoner. I det offentlige derimot....hersker nok dessverre fremdeles i stor grad en salig blanding av maktarroganse, særlovsgivning og uvitenhet som langt fra er tjenlig. Forresten pussig at ikke KrF gjorde mer med dette da de satt i Regjering....for disse forholdene har jo eksistert lenge, veldig lenge. 06.06.

I Dagens Næringsliv leser vi med interesse hva næringslivslegenden Jack Welch svarer på spørsmålet ”Hvilke tre mål mener du gir det beste bildet av hvor sunn en bedrift er ?”. Welch svarer følgende: ”Dersom du driver en bedrift, enten det er butikken på hjørnet eller en stor internasjonal bedrift, vil vi si at det er tre nøkkelindikatorer som bør følges: De ansattes tilfredshet, kundenes tilfredshet og kontantstrømmen”. Med andre ord godt nytt for oss som driver i kredittfaget. Vi er tydeligvis på kartet. Welch mener at kontantstrømmen ikke lyver. Den frie kontantstrømmen forteller den virkelige tilstanden til bedriften. Den gir indikasjon på handlefriheten – om det kan deles ut penger til aksjonærene, betales gjeld eller lånes for å vokse fortere. I Norge er det tilsynelatende en del bedrifter som ikke har fått med seg viktigheten av disse tre nøkkelindikatorene. I de generelt gode økonomiske tidene vi er inne i går for eksempel relativt mange bedrifter likevel konkurs. Vi har nå ca 185.000 aksjeselskaper i Norge, ifølge Lindorff Decision. Av disse er 15.000 selskaper i en slik forfatning at de ikke bør få kreditt. Mange av dem har flere betalingsanmerkninger. Over 9.000 bedrifter pådro seg betalingsanmerkning i første kvartal. Kanskje ikke så rart da, at en del kredittsjefer ikke helt klarer å la være å engste seg for nedturen. 05.05.

Det er et faktum at færre bedrifter går konkurs og at antallet innkomne og avsluttede inkassosaker har gått ned. Presse og rikssynsere holder frem de økonomisk gode tidene som hovedårsak men er det virkelig så enkelt ? I årets første kvartal gikk ”bare” 715 bedrifter konkurs, en nedgang på 23 prosent mot fjoråret. Her som ellers i livet er det nok flere årsaker, selv om også redaktøren selvfølgelig innser at de generelt gode tidene bidrar positivt til mindre betalingsmislighold. En annen årsak kan være at flere bedrifter i norsk næringsliv etter hvert er blitt flinkere til å kredittvurdere sine kunder før de leverer på kreditt. Flere bedrifter kan selvfølgelig også ha blitt flinkere til å bedrive egeninkasso og inndrive sine utestående kundefordringer raskere. Man må også huske på at terskelen for næringsdrivende er mye høyere enn før, for å begjære noen konkurs, i og med at garantibeløpet som må stilles som sikkerhet for boomkostningene steg fra 20.000 til 43.000 kroner (!) fra 01.07.05. Hva angår antallet innkomne og avsluttede inkassosaker er det verdt å merke seg at antall saker til inndrivelse hos de foretakene som har bevilling for å kjøpe opp- og inndrive forfalte pengekrav er meget kraftig redusert, ifølge Kredittilsynets statistikk. Dette har trolig sammenheng med at enkelte gjeldsporteføljer som tidligere var til inndrivelse hos rapporteringspliktige foretak er overdratt til ikke-rapporteringspliktige foretak. Gjelden er fortsatt til inndrivelse (i hvert fall delvis) men gjenspeiles altså ikke i inkassostatistikken. For eksempel er verken norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) eller advokater rapporteringspliktige i henhold til Inkassoloven. Oppkjøpte pengekrav som inndrives av foretak som er gitt rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven, er heller ikke med i tallmaterialet, da disse foretakene heller ikke er rapporteringspliktige. 12.04.

En av redaktørens relativt løselig funderte teorier er at den mye omtalte norske folkesjela har bidratt til at landets rettsapparat tradisjonelt har vært utrolig belemret med forskjellige saker som heller burde ha vært løst annetsteds. Eksempelvis nabotvister med bakgrunn i eiendomsretten, av typen saker som omhandler feilplasserte gjerder og trær som skygger for sola. Hyggelig i hvert fall da å kunne registrere at en del grep tas for å redusere antall saker som rettsapparatet skal behøve å bruke sin dyrebare tid på. Først endringen som medfører at uomtvistede krav ikke lenger behøver forliksrådsbehandling. På litt sikt tror jeg absolutt dette vil vise seg å være en endring til det bedre. Dernest at Justisminister Knut Storberget vil ha obligatorisk bruk av konfliktråd (som er en statlig gratistjeneste) i saker om butikktyveri og nasking. Sist men ikke minst, Justisministeren vil flytte arbeidskonfliktene ut av rettssalen og inn i konfliktrådene. I og med at Konfliktrådenes formål ikke er å dømme riktig eller galt men å hjelpe til – gjennom megling - å finne løsninger, høres dette fornuftig ut. 31.03.06

Redaktøren er selv en av de som ved siden av full kredittjobb, har brukt mye tid på idealistisk, gratis utført kredittarbeid opp gjennom årene, blant annet i Norsk Kredittforum, FCIB (Association of executives in Finance, Credit and International Business) og FECMA (Federation of European Credit Management Associations). Blant annet av den grunn følger jeg nå med stor interesse med på den debatt som pågår i kredittmiljøet i England. Våre kredittvenner i ICM (Institute of Credit Management, www.icm.org.uk) tar det tydeligvis veldig tungt at en del vel ansette og oppegående kredittmennesker der borte nå har etablert en ny forening, ACP (Association of Credit Professionals). Se forøvrig: www.aocp.org.uk. Så vidt jeg skjønner har imidlertid også ACP til hensikt å jobbe for å fremme kredittfaget. Så hvorfor da slike sterke reaksjoner ? Er man kanskje skuffet fordi noen medlemmer (som kanskje lenge har ønsket- og jobbet for å få til en del forandringer, uten å lykkes) heller enn å jobbe ”mot vindmøller” internt i ICM, til slutt gir opp og velger å starte sin egen organisasjon? Har man vært for lenge i en monopolsituasjon og er blitt redd for konkurranse ? Er man redd for at også skal ACP tjene penger ? ICM tjener nemlig penger - heldigvis- , samtidig som de jobber godt, år etter år, for å fremme kredittfaget. Vanskelig å si men når ICM nå blant annet går til det skritt å ekskludere Jon Swan, meget vel ansett Kredittsjef hos Dell i mange år, fordi han har involvert seg i ACP, så det i hvertfall meget sterke følelser i sving ! Her hjemme skaper tydeligvis (og heldigvis) ikke endringer i kredittfaget like stor bølger. Credit News er i hvert fall så langt ønsket velkommen av en lang rekke kredittmennesker. Vårt ønske om utstrakt dialog med brukerne/abonnentene og vår praktiske vinkling på kredittfaget, fra den kredittansvarliges ståsted i bedriften er blant de ting som blir satt pris på. 28.02.06

For en tid tilbake ble det flagget fra kredittsjefshold at man, på prinsipielt grunnlag, ville nekte å selge på kreditt til norske avdelinger av utenlandske selskaper (NUF). For så vidt et greit standpunkt, men mange av oss er vel tross alt i en såpass konkurranseutsatt situasjon at vi ikke (i hvert fall ikke i utgangspunktet) kan koste på oss å ri for mange kjepphester med hensyn til å nekte salg på kreditt til verken selskaper som er registrert som NUF eller andre. Dette er jo kredittsjefens evige dilemma; at man må ri to hester samtidig: å bidra til mer (lønnsomt) salg samtidig som man holder øye med risikoen. Nå kredittrates jo heldigvis mange selskaper men i tillegg er det også et stort marked som ikke rates og de fleste av disse aktørene er betalingsdyktige. Det er på grunn av mangel på offentlig regnskapsinformasjon de ikke rates. Bank/finans/forsikringsselskaper og organisasjoner rates for eksempel ikke, heller ikke selskaper registrert som NUF eller KS. Hva gjør man da, i en situasjon med en potensielt interessant kunde som ikke er ratet ? Egentlig ikke noe annet enn det vanlige, nemlig å vurdere alt man kan finne av ekstern og intern kredittrelatert informasjon om vedkommende og så, etter en helhetsvurdering, ta en beslutning etter beste skjønn og overbevisning (men altså uten å lene seg på ratingen). Å be om handelsreferanser kan være smart. Kredittsikring er det vel også noe mer nærliggende å vurdere muligheten av. 31.01.06