 |
||
Jus |
||
|
 |
Samvirkelag og andelslag må tilpasse seg loven |
| Samvirkelag og andelslag må tilpasse seg samvirkeloven fra 2008 innen 1. januar 2013. Fristen nærmer seg, og det fører til at behovet for kunnskap om samvirkeforetak øker |
| Brønnøysundregistrene er representert blant foredragsholderne når Samvirkesenteret i april arrangerer kurs i Oslo og Tromsø. Målgruppen er advokater, jurister, regnskapsførere, revisorer, etablererveiledere, næringsutviklere, ansatte og tillitsvalgte i BA-selskaper. Kursene legger vekt på lovverket, etablering og registrering, og tilpasning til samvirkeloven. |
| Les mer |
| 10.02.12 |
 |
Har du forstått hva du godtar ? |
| Her er Googles nye regler |
| Hva står det egentlig i kontrakten mellom deg og Google? |
| DinSide: Google har nå oppdatert både personvernreglene og vilkårene sine. Dette er to kontrakter du inngår med Google når du registrerer deg som bruker på Googles tjenester. I de siste ukene har derfor Google-brukerne fått eposter hvor man bes gå gjennom disse nye dokumentene, for å sette seg inn i hva man egentlig er en del av. |
| Tanken med de nye retningslinjene er å bruke de samme for alle Google-tjenestene, altså alt fra Gmail til Youtube og Google-søk. Tidligere hadde de 70 ulike dokumenter. Fra og med 1. mars er det kun to som skal dekke de aller fleste produktene. Samtidig understreker Google at det fortsatt kan være egne regler for enkelte av produktene, selv om de to nye vilkårene dekker mer enn 60 av de gamle. |
| Les mer |
| 06.02.12 |
 |
29.700 kroner for å slippe regning på 7.500 |
| Svindyrt å ta små krav til retten |
| Da lørenskogbedriften Norpart fikk en åpenbart falsk faktura fra kataloghaien bestemte innehaver Ola Thygesen å ta kampen opp. Det skriver Dagens Næringsliv (DN) mandag. Han tok katalogselskapet til retten og vant saken. Men det kostet. |
| Norske regler for rettslig behandling av små krav gjør at han måtte ta det aller meste av advokatregningen på 32.200 kroner. I tillegg kom andre kostnader og rent menneskelige omkostninger. Thygesen mener saken viser at reglene for småkravsprosesser i norske domstoler inviterer til spekulasjon fra useriøse aktører, kriminelle og bedragere. Han får støtte av seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i Næringslivets sikkerhetsråd. |
| Ifølge Røed Simonsen løper bedrifter som bestrider fakturaer en stor sjanse. Omkostningene ved forliksrådsbehandling, advokathjelp, tapt arbeidsfortjeneste og andre konstanter for å stanse tvangsinndrivelse overstiger veldig raskt beløpet som kreves. Selskapet bak kravet mot Thygesen hadde over 160 krav inne for Oslo forliksråd. Det indikerer at selskapet spekulerer i å dra næringsdrivende inn for rettsapparatet for å få dem til å betale uberettigede krav, mener han. |
| Les mer |
| 30.01.12 |
 |
Facta Årsoppgjøret |
| Facta Årsoppgjøret omfatter de viktigste regnskaps- og skatteregler som behøves i forbindelse med årsoppgjøret |
| Ny utgave er oppdatert pr. januar 2012. Målgruppe: Facta Årsoppgjøret er beregnet på revisorer, ledere og ansatte i økonomi- og regnskapsavdelinger. |
| Les mer |
| 30.01.12 |
 |
Nå trekkes SOPA-loven tilbake |
| Vi må finne en bedre løsning, sier skaperen |
| Denne helgen har Lamar Smith, hovedmannen bak SOPA- og PIPA-lovforslagene, trukket tilbake forslagene, med øyeblikket virkning. – Jeg har hørt på kritikken og jeg tar problemene som har blitt belyst rundt lovene seriøst. Det er klart at vi må gjøre noe for å stoppe piratvirksomhet online, men vi må endre måten vi tenkte å gjøre det på. På denne måten kan vi finne den beste løsningen for å stoppe utenlandske tyver fra å stjele og selge amerikanske skapelser og produkter, fortalte den republikanske politikeren i en pressemelding. |
| Tilbaketrekningen kommer etter en massiv protest fra en rekke store selskaper verden over, som samlet folk rundt seg på internett for å stoppe de foreslåtte lovene. Nettsider som Wikipedia og Reddit viste sitt misnøye ved å sensurere hele sidene deres i store deler av dagen på onsdag, og drøssevis av andre sider fulgte etter. |
| Les mer |
| 24.01.12 |
Skatterett for næringsdrivende 2012 |
| Boken legger vekt på å få med det meste som en næringsdrivende og/eller hans skatterådgiver bør ha kjennskap til når det gjelder skatt |
| Det gis en grundig behandling av: * personbeskatning * bedriftsbeskatning * selskapsbeskatning |
| Les mer |
| 16.01.12 |
 |
Uttalelse fra Skattedirektoratet om konkurs og mva |
| Skattedirektoratet kom 3. oktober 2011 med en uttalelse om konkursboers fradragsrett og om oppgavebehandlingen av tap på utestående fordringer |
| Skattedirektoratet påpeker at konkursboet i avgiftsmessig sammenheng er en fortsettelse av konkursdebitors virksomhet. Fradragsretten for inngående merverdiavgift må derfor vurderes ut fra merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-2 for fellesanskaffelser. For sistnevnte anskaffelser vil det være fradragsrett tilsvarende den antatte bruken av anskaffelsene i den avgiftspliktige delen av virksomheten. Videre uttaler direktoratet at når konkursdebitor har hatt utestående fordringer og disse må anses tapt, er det konkursdebitors, og ikke konkursboets, omsetningsoppgave som skal tapskorrigeres. Dette gjelder selv om tapet ikke er endelig før etter konkursåpning. |
| Les mer |
| 16.01.12 |
 |
Ernst & Youngs regnskaps-sirkulære 2011 |
| Regnskapssirkulæret dekker temaer som er aktuelle i forbindelse med årsregnskapet for 2011. Ettersom det for enkelte er et krav, mens andre kan velge å rapportere etter IFRS, omhandler sirkulæret både god regnskapsskikk og IFRS |
| I del 1 av sirkulæret gis det en oversikt over endringer i god regnskapsskikk som har virkning for regnskapsåret 2011. Dette omfatter endringer i notekrav og endringer i god regnskapsskikk for små foretak. |
| I del 2 av sirkulæret omtales IFRS. |
| Les mer |
| 13.12.11 |
Fast eiendoms rettsforhold |
| - 4. utgave |
| I boken redegjøres det for de grunnleggende begrepene «eiendomsrett» og «begrensede rettigheter» (bruksrett, panterett, forkjøpsrett osv.), for hvordan eiendomsrett eller begrensede rettigheter erverves, og hvordan man oppnår rettsvern overfor konkurrerende rettsstiftelser. Samtidig er det lagt stor vekt på hva som er praktisk viktig gjennom omfattende fremstillinger av sameie, tomtefeste, servitutter, samt rådighetsbegrensninger av hensyn til naboene. |
| Les mer |
| 09.12.11 |
 |
Dispute-And-Resolution.co.uk launches a modern legal dispute-solving concept |
| Dispute and Resolution, a firm using by some of the country’s most experienced lawyers, have just launched a UK-first in terms of billing its clients |
| With most law firms asking for upfront fees, coupled with ongoing charges – Dispute and Resolution have taken a page from many mobile phone providers’ books by moving to a monthly fee system. Alan Soloman, Director of Dispute and Resolution, explains their service in a little more detail: |
| “Many small businesses simply can’t initiate legal proceedings due to high costs – even when they need it the most. What we have done is to offer monthly packages, some as low as £85, to bring you out of the bad times and back into the good” explains Alan. The service is available to any company in England or Wales, and has already been a life-saving service to many who find their only option for resolution is to approach the courts. |
| One of those was a Sole Trader, who does not want to be named. After going overdrawn by £2, her bank proceeded to pile-on charges of over £400. The client called upon Dispute and Resolution’s service – and had her Agreement reviewed by the firm’s team of lawyers. Finding the much-needed mitigating argument, the firm were able to get her excess fees written off within seven days. |
| Les mer |
| 06.12.11 |
 |
Cross-border legal disputes: Commission takes action to ease access to justice |
| The European Commission has yesterday stepped up legal action against six countries for failing to notify national measures to implement EU rules easing access to justice in cross-border legal disputes |
| The Mediation Directive applies when two parties involved in a cross-border dispute voluntarily agree to settle their dispute using an impartial mediator. The deadline for transposing the Directive into national law was 21 May 2011. The Commission will send reasoned opinions to Cyprus, the Czech Republic, Spain, France, Luxembourg and the Netherlands for failing to meet this deadline. Meanwhile, the Commission has closed infringement proceedings against Finland, Slovakia and the United Kingdom after they informed the Commission of their relevant national rules. |
| Les mer |
| 28.11.11 |
Regnskapsloven med kommentarer |
| Boken gjennomgår bestemmelsene i regnskapslovgivningen |
| Denne boken er et vesentlig arbeidsverktøy for regnskapsførere, revisorer og andre som deltar i utarbeidelse, vurdering eller kontroll av årsregnskap, samt studenter under utdanning innen regnskapsfag. |
| Les mer |
| 25.11.11 |
 |
Fravalg av revisor bør være sendt Foretaks-registeret før 30. november |
| Virksomheter som planlegger å velge vekk revisjon fra regnskapsåret 2011 må gjøre dette i så god tid at det er registrert i Foretaksregisteret innen 31. desember 2011. |
| Det vil i praksis si at endringsmelding må sendes innen 30. november, da Foretaksregisteret kan benytte inntil én måned på behandling og registrering, hvis meldingen blir sendt i posten. Ved elektronisk melding via Altinn holder det å sende meldingen senest 10. desember. De samme frister gjelder for øvrig alle andre meldinger virksomheter ønske registrert før nyttår. |
| Les mer |
| 11.11.11 |
 |
Dette skjer ved et bokettersyn |
| Ligningskontorene og fylkesskattekontorene gjennomfører årlig flere tusen bokettersyn. Selvstendig næringsdrivende og andre miniforetak kan også få besøk |
| Det beste du kan gjøre for å redusere frykten for et bokettersyn, er å ha orden i papirene. Hvis du fører regnskapene dine selv, er det ekstra viktig å tenke gjennom dette. Det er forskjell på deg og en autorisert regnskapsfører. Har du like god kontroll på bilag og dokumenter? Husk at bokettersynet kan kreve å få innsyn i 10 år gamle dokumenter. |
| Hvis ettersynet banker på døraFor å slå det fast: Som hovedregel har du krav på å få forhåndsvarsel hvis ligningsmyndighetene planlegger et besøk i dine lokaler og arkiver. Ligningsloven sier at alle selvstendig næringsdrivende kan pålegges å ”legge fram, utlevere eller sende inn sine regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre- og revisjonsprotokoller og andre dokumenter av betydning for hans ligning og kontrollen av denne.” |
| Les mer |
| 25.10.11 |
 |
Helt vanlig krav |
| NAV forsvarer omstridt kontraktsvilkår og sier at rettmessige krav alltid blir betalt |
| Tirsdag kunne digi.no melde at IT-bransjen reagerer på NAVs kontraktsvilkår i sine rammeavtaler. Blant annet nektet Unit4 Agresso å godta følgende klausul: «Leverandøren kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold». Dermed ble de heller ikke med i kampen om flere store NAV kontrakter som skal tildekkes fremover. |
| Mandag forsøkte digi.no å få en kommentar fra NAV på hvorfor de har dette kravet. Tirsdag formiddag fikk vi en e-post fra kommunikasjonsavdelingen. – Malen som vi benytter til rammeavtaler innen IKT bygger på Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sine avtalemaler, som vi mener er kjent i bransjen, skriver IKT-direktør Nina Aulie i en e-post via NAVs informasjonsavdeling. Aulie skriver at kravet om at leverandøren ikke kan holde tilbake ytelser har vært med i NAV sine avtaler gjennom flere år. |
| Les mer |
| 11.10.11 |
Obligasjonsrett, 2.utgave |
| - Viggo Hagstrøm |
| Viggo Hagstrøms obligasjonsrett har siden førsteutgaven i 2003 etablert seg som det sentrale referanseverk på obligasjonsrettens område. |
| Obligasjonsretten er læren om skyldforhold, særlig skyldforhold som har sitt grunnlag i kontrakt. Som disiplin favner obligasjonsretten bredt, og spenner vidt over ulike rettsforhold; fra studentens husleiekontrakt til offshorekontrakter i milliardklassen. Utviklingen av internasjonale kontraktsrettsprinsipper, som har revitalisert obligasjonsretten som rettslig disiplin, er viet stor plass. Forfatteren sammenfatter obligasjonsrettens overordnede prinsipper, og hans omfattende kunnskaper og rike praktiske erfaringer gir boken en unik kvalitet. |
| Les mer |
| 07.10.11 |
Opprettelse av kontrakter |
| Hvordan opprette kontrakter er en praktisk bok som spesielt henvender seg til næringslivet |
| Boken behandler situasjoner fra før kontrakten inngås til den opphører, og hvordan man bør forholde seg underveis. |
| Les mer |
| 25.09.11 |
|
Få nordmenn søker patent |
| Bare hver femte bedrift søker om patentbeskyttelse. Nærmere halvparten burde gjort det |
| Ifølge en undersøkelse utført av Patentstyret har bare 19 prosent av norske bedrifter søkt om patentbeskyttelse av sine immaterielle og industrielle rettigheter. Dette er ifølge Patentstyret svært lavt i forhold til andre land det er naturelig å sammenligne seg med for Norge. |
| I samme undersøkelse svarer 29 prosent av de spurte bedriftene at de har opplevd å få sin teknologi eller kunnskap kopiert eller etterlignet. 47 prosent svarer at det er skadelig for bedriften å få sine unike metoder kopiert av andre. |
| Les mer |
| 16.09.11 |
|
European Commission takes action to ease access to justice in cross-border legal disputes |
| Settling disputes and disagreements through courts is often costly and time-consuming. Cross-border cases are particularly complex due to different national laws and practical matters like costs or language |
| The European Union Mediation Directive – which was adopted on 21 May 2008 (IP/08/628) and is in force since 21 May 2011– applies when two parties who are involved in a cross-border dispute voluntarily agree to settle their dispute using an impartial mediator. All EU Member States should now have measures in place to transpose the EU legislation. However, nine countries have not yet notified all national measures needed to fully implement the Directive. As a result, the European Commission began legal proceedings by sending “letters of formal notice” to the following countries: The Czech Republic, Spain, France, Cyprus, Luxembourg, the Netherlands, Finland, Slovakia and the United Kingdom. The countries have two months to respond. |
| "Access to justice is a cornerstone of the European area of justice," said Vice-President Viviane Reding, EU Commissioner for Justice. "Mediation is an important alternative to going to court in cross-border disputes and can help parties find an amicable settlement. It saves time, money and spares parties involved in already emotional family cases the additional trauma of going to court. I call on the remaining nine Member States to urgently finalise transposition so that citizens and businesses can fully enjoy their rights." Member States are to make sure mediated agreements can be enforced. According to an EU-funded study, the time wasted by not using mediation is estimated at an average of between 331 and 446 extra days in the EU, with extra legal costs ranging from €12,471 to €13,738 per case. |
| Les mer |
| 26.07.11 |
Midlertidig sikring |
| Arrest og midlertidig forføyning |
| Ny bok av Hans Flock. En systematisk fremstilling av reglene om hvordan man går frem for å sikre krav i et omtvistet rettsforhold. |
| Les mer |
| 15.07.11 |
 |
Ikke avholdt general-forsamling ? |
| Etter reglene i aksjeloven skal et aksjeselskap uansett størrelse, ha avholdt ordinær generalforsamling innen seks måneder etter avsluttet regnskapsår |
| For de fleste betyr det 30. juni.En måned etter avholdt generalforsamlingen skal papirene sendes Brønnøysundregisterene, senest innen 1. august. Dersom det ikke gjøres, risikerer i verste fall tvangsavvikling. Sender selskapet årsregnskap og papirer fra generalforsamlingen elektronisk via Altinn, er fristen 31. august. |
| Les mer |
| 17.06.11 |
Foreldelse av fordringer |
| - ny bok |
| Foreldelse av fordringer: Ny bok av Marte Eidsand Kjørven, Herman Bruserud, Håvard H. Holdø, Jon Vegard Lervåg, Mona Nygård og Espen Nyland Fagområde: Juss. Pris: 649,-. Boken gir en tematisk behandling av bestemmelsene i foreldelsesloven, konsentrerer seg om hovedreglene og setter reglene i en større sammenheng. |
| Les mer |
| 14.06.11 |
 |
Insolvens i byggeprosjekter |
| Konkurs hos en kontraktspart innebærer et teppefall for den normale gjennomføring av avtalen mellom partene. Kontraktens bestemmelser settes ut av spill, og konkurslovgivningen overtar |
| Konkurslovgivningen er lagt opp med kreditorfelleskapets beste i tankene, noe som medfører at de enkelte kreditorers interesser ikke vil bli fullt ut ivaretatt. Hvordan konkursboet forholder seg til entreprisekontrakten er av betydning for entreprenørens långiver. Det er derfor viktig å kjenne til både engasjementets og pantets stilling i en entreprenørkonkurs, for å kunne ivareta sine interesser overfor konkursboet. |
| Heving av kontrakten eller inntredelsesrett for boet? Mange byggekontrakter gir rett til å heve avtalen dersom kontraktsparten går konkurs eller blir beviselig insolvent. Etter NS 8405 og 06 har byggherren en ubetinget rett til å bringe avtalen til opphør – med mindre det uten ugrunnet opphold godtgjøres at arbeidet vil bli fullført i samsvar med kontrakten. |
| Les mer |
| 10.06.11 |
 |
Forbrukerne i fella |
| På tross av omfattende regelverk står den norske boligbygger maktesløs igjen når entreprenøren går konkurs |
| Må svare for andres feil. Aftenposten fortalte 26. mai historien om en boligkjøper som fire år etter overtagelse nektes ferdigattest og får trussel om tvangsmulkt fra kommunen for feil utbygger er ansvarlig for. For når entreprenøren går konkurs, er det forbrukeren som må svare for brudd på plan- og bygningsloven. At hun kan rette kravet videre mot entreprenøren, er en fattig trøst når boet er tomt og entreprenøren har flyttet virksomheten over i et annet firma. |
| Lovverk: I Norge har vi to regelsett som skal ivareta forbrukerens interesser når nye boliger bygges: Regelverket i plan- og bygningsloven og forbrukerrettighetene i bustadoppføringslova. Plan- og bygningsloven skal, ved siden av å ivareta samfunnets interesser, sikre forbrukerne gode bygg. Bygget sikres minimumsstandard gjennom kvalitetskrav, aktørene møter krav om ansvar, godkjenning og kontroll, og kommunen har sanksjonsmuligheter som tvangsmulkt og tilbaketrekking av ferdigattest eller ansvarsrett. |
| Les mer |
| 07.06.11 |
|
Vellykket DnR-dag |
| DnR-dagen 12. mai bød på et høyaktuelt faglig program og utstilling med 16 leverandører til bransjen |
| Temaer som markedet etter revisjonsplikten og og EUs Green Paper ble belyst av engasjerte foredragsholdere.Adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen ønsket alle deltakere velkommen og presenterte kort alle utstillere som deltok med egen informasjonsstand på DnR-dagen. |
| Uten revisjonsplikten – hvordan agerer ”markedsaktørene” ?: Det har vært knyttet spenning til hvordan sentrale markedsaktører som banker, kredittopplysningsbyråer og ikke minst Skatteetaten vil forholde seg til at små akseselskap nå kan velge fra revisjon. I panelet, som ble ledet av Per Hanstad, stilte senior kredittsjef Bjørn Hamborg fra DnB NOR, Per Einar Ruud fra Soliditet og Øyvind Strømme fra Skattedirektoratet. Kjell Iversen, som driver eget revisjonsselskap i Egersund, og som også er styremedlem i DnR, representerte for anledningen klientene. |
| Les mer |
| 18.05.11 |
 |
Enklere å signere elektronisk hos Altinn |
| Alle som i dag har meldeplikt, kan nå signere elektroniske meldinger alene. Det gjør det enklere, spesielt for små aksjeselskaper |
| I tillegg kan du som driver eget miniforetak gi andre rett til å signere meldinger elektronisk til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, melder Nærings- og handelsdepartementet i ei pressemelding. |
| Dette er et viktig skritt på veien mot en lettere elektronisk hverdag for norske virksomheter og er altså rettet mot næringslivet, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Dagens tungvinte system krever at alle de meldepliktige eller signaturberettige må signere i fellesskap. Nå forenkles dette betraktelig. Endringene er vedtatt i forskrifter. |
| Les mer |
| 10.05.11 |
 |
Dette bør du vite om nettsky-juss |
| Cloud Computing må antas å være nær toppen av "hype"-kurven. Noen vil si at dette er keiserens nye klær, og at det bare er en ny betegnelse på leveranseformer og tjenester som har vært markedsført og solgt siden 1970-tallet |
| Noen sider ved leveransene har imidlertid definitivt skiftet karakter. Kjennetegn ved Cloud Computing er at skalerbare og svært kraftige tjenester (plattform, lagring og/eller applikasjoner) leveres som en tjeneste over internett, oftest basert på et web-grensesnitt. En stor fordel er at kunden som bruker slipper å investere i infrastruktur og programvare, men kan betale etter forbruk etter hvert som behovet oppstår, og kan skalere raskt opp og ned etter behov. |
| Leverandørene er gjerne store flernasjonale selskap med betydelig virksomhet i mange land på flere kontinenter (Amazon, Microsoft, Salesforce, Google og så videre), med svært begrenset vilje - og kanskje også evne - til å forhandle og inngå individuelle avtaler med sine kunder. |
| Les mer |
| 29.04.11 |
|
Revisorforeningen støtter forenkling av aksjeloven |
| Revisorforeningen har avgitt høringssvar til utredningen om forenkling og modernisering av aksjeloven. Vi støtter forslagene i utredningen, som etter vår vurdering vil gjøre aksjeloven enklere og bedre tilpasset små og mellomstore aksjeselskapers behov |
| Riktig å prioritere de minste: Revisorforeningen mener det er riktig å prioritere forenklinger for de minste selskapene. Samtidig støtter vi at forenklinger blir gjort gjeldende for både små og store aksjeselskaper der det er hensiktsmessig. Vi mener at forslagene i utredningen langt på vei oppnår dette. Vi mener at den gjeldende aksjeloven samlet sett gir en unødvendig komplisert regulering for små selskaper. Vi har tidligere konkretisert dette gjennom vårt forslag fra mai 2009 til en ny mikroaksjelov for de minste selskapene med bare én eier. |
| Unntak fra revisjonsplikt er ikke berørt: Utredningen er skrevet uavhengig av lovforslaget om unntaket fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Det er i hovedsak ikke foreslått endringer i krav til revisorbekreftelser i aksjeloven. Det er imidlertid varslet en særskilt gjennomgang av disse kravene for små aksjeselskaper uten revisjonsplikt. Vi har derfor ikke kommentert dette særskilt i denne høringen. |
| Les mer |
| 20.04.11 |
 |
Nordmenn er dårligst i Europa til å lese kontraktsvilkår |
| Nordmenn leser ikke avtaler |
| Nordmenn er dårligst i Europa til å lese kontraktsvilkår, viser en fersk EU-undersøkelse. Det kan vi komme til å angre på, mener Forbrukerombudet. |
| Bare en av fem leser vilkårene grundig når de inngår avtaler om kjøp av varer og tjenester. Det kommer frem i en fersk EU-undersøkelse om forbrukermakt i Europa, gjengitt av Forbrukerombudet. Undersøkelsen er utført i EUs 27 medlemsland, samt Island og Norge. Bare 19 prosent av de spurte svarte at de hadde lest vilkårene grundig sist de kjøpte en tjeneste som strøm, mobiltelefon, bankkonto eller forsikring. |
| Les mer |
| 20.04.11 |
 |
Hvordan kan entreprenører sikre seg mot byggherrens betalings-mislighold ? |
| Byggherrens hovedforpliktelse i en entreprisekontrakt er å betale det avtalte vederlaget til entreprenøren. Vanligvis skal byggherren betale avdrag på kontraktssummen etter hvert som utførelsen skjer, mens det endelige oppgjøret først skal skje etter overtakelse |
| I de fleste bygge- og anleggsprosjekter er betalingen innrettet slik at entreprenøren i realiteten gir betydelige kreditter til byggherren. Det er derfor viktig for entreprenøren at en så langt som mulig sikrer denne kreditten ved kontraktsinngåelsen, og at en under utførelsen raskt tar grep dersom byggherren ikke betaler ved forfall. Dersom entreprenøren ikke gjør dette, risikerer han å lide store økonomiske tap. |
| Vårt firma bistår regelmessig entreprenører som får problemer når byggherren slutter å betale, og vi vil i denne artikkelen skissere hvilke tiltak entreprenøren har til rådighet og som han bør vurdere for å sikre sine rettigheter. |
| Les mer |
| 19.04.11 |
 |
Kreditorenes beslagsrett i depositum på meglers klientkonto ved salg av fast eiendom |
| Advokat Stine Snertingdalen og advokatfullmektig Christian Bohne i Kvale Advokatfirma DA har skrevet en artikkel om kreditorenes beslagsrett i depositum på meglers klientkonto ved salg av fast eiendom |
| Artikkelen finner du i link fra Kvale Advokatfirma DAs nyhetsbrev Kilde: Nyhetsbrev av 1. november 2010 fra Kvale Advokatfirma DA |
| Les mer |
| 14.03.11 |
|
Foreldelsesreglene |
| Norsk lovgivning regulerer i en rekke bestemmelser hvordan man skal gå fram der man mener å ha et krav på en annen. Temaet for denne artikkelen er to av regelsettene der det sentrale er fristene for å reagere, nemlig reglene om foreldelse og reklamasjon |
| Vi skal i det videre kort ta for oss hvordan disse reglene begrenser en parts rett til å kreve misligholdsbeføyelser der det er gått for lang tid fra kravet oppstod til det blir fremmet. Med misligholdsbeføyelser forstås i denne artikkelen de krav som oppstår som følge av den ene parts mislighold av kontrakten, for eksempel mangel ved en levert vare. |
| Les mer |
| 21.02.11 |
|
Var fratatt kausjonsansvar |
| Gartner Per Dalene mente det var åpenbart at kausjonistene var fratatt sitt kausjonsansvar etter at både Handelsbanken og styret i Grønt Holding bekreftet at et lån fra Innovasjon Norge skulle brukes til å betale ned på leasingjelden |
| Det var i går klart for andre dag i rettsrunden om hvem som sitter med betalingsansvaret overfor de to finansieringsselskapene SG finans og Ikano finans. Som fortalt i avisen i går har gartner Per Dalene og forretningsmannen Tore Aaltvedt saksøkt styret i Grønt Holding om erstatning i kontraktsforhold. |
| I dette styret satt styreleder Roy Pedersen og styremedlemmene Sverre Ødegård og Jan Lars Løwe. Saksøkerne mener de ikke er forpliktet til å betale et ikke innfridd kausjonsansvar på omkring 2,4 millioner kroner. |
| Per Dalene ga i sin forklaring til retten i går en bred redegjørelse for hvordan Larvik-investoren Finn Erik Røed kom på eiersiden i hagesenteret Botania som den gang var eid av F. Dalene gartneri og Aaltvedt betong i fellesskap. Hagesenteret, som ble etablert i 2006 slet tungt og Røed ble invitert med på eiersiden. |
| Les mer |
| 15.02.11 |
| Foto: Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. |
Datatilsynet åpner for ip-lagring |
| Nytt forslag skal gjøre både politiet og DLD-motstandere fornøyde |
| I dagens Aftenposten lanserer direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet et kompromiss i datalagringsdebatten. Han ser for seg at landets internettleverandører kan lagre ip-adressers eiere lengre enn i dag, altså 21 dager, uten at Datalagringsdirektivet (DLD) blir innført. |
| På den måten håper han at både politiets og personvernets interesser blir ivaretatt. |
| Les mer |
| 07.02.11 |
 |
Overføringsforbud kan medføre at avtalte rettigheter faller bort ved fusjon |
| – selskapsgjennomgang «due diligence» før fusjon er viktig |
| Hovedregelen ved fusjon er at det overtakende selskap som helhet overtar det overdragenede selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Ved fusjon overføres som hovedregel også rettigheter og forpliktelser som ellers ikke er overførbare. |
| Et praktisk og viktig spørsmål er om et overføringsforbud i avtaler hos det overdragende selskap likevel kan medføre at det overtakende selskap (i en fusjon) kan miste rettigheter knyttet til de overførte avtaler. Publisert 27.01.2011, av Thomas Hem, Codex Advokat. |
| Les mer |
| 28.01.11 |
|
Økte satser for patent og annen beskyttelse av rettigheter |
| Også selvstendig næringsdrivende, små aksjeselskap og andre miniforetak bør sikre sine varemerker. Her ser du hva det koster. |
| Patentstyret har gått gjennom sine betalingsbetingelser, og har endret sine gebyrer. Hvis du søker om beskyttelse av ditt varemerke eller din design, er det ditt ansvar å betale riktig avgift. Mangelfull betaling kan medføre rettstap, ifølge Patentstyret. Det er noen overgangsregler, der noen avgifter og gebyrer betales etter gamle satser (spør Patentstyret om dette), men her er et utvalg av nye satsene, spesielt med tanke på de minste foretakene. |
| Nasjonale patentsøknader og meddelte patenter Søknadsgebyr •Virksomheter med 20 årsverk eller mindre: kr 800 Tilleggsavgift for hvert patentkrav utover ti: kr 200 •Meddelelsesavgift ◦Grunnavgift kr 1100 ◦Tilleggsavgift for hver side utover 14: kr 250 ◦Tilleggsavgift for hvert nye krav ved meddelelse kr 200 Meddelsesavgiften forfaller først når søknaden er klar for meddelelse. |
| Les mer |
| 25.01.11 |
 |
| Foto: Didier Rigault, en av Norges fremste kontraktsjurister. |
”Gud bevare oss for djevelen og domstolene!” |
| – Internasjonale salgs- og distribusjonskontrakter kan være et viktig instrument til å sikre betaling. Vi utfordret Didier Rigault, en av Norges fremste kontraktsjurister, til å fortelle mer om sammenhenger og fallgruver. |
| Gjennom en lang yrkeskarriere har Didier Rigault tett fulgt norske og utenlandske eksportører og importører på verdensmarkedet, først hos Norges Eksportråd og senere hos Brækhus Dege Advokatfirma DA i Oslo. Mange er de kontrakter han har vært med på å forhandle fram og skrive og de rettstvister han har vært involvert i. Selv om Didier Rigault i hele sin yrkeskarriere har bestrebet seg på å finne praktiske løsninger, snarere enn å ”ri” paragrafer”, har han like fullt gjort seg sine erfaringer om hvilke feller, også på betalingssiden, norske bedrifter kan gått i, og svært ofte pga. lemfeldige salgs- og distribusjonskontrakter. |
| Se vår artikkel - Internasjonale salgs- og distribusjonskontrakter –viktig instrument for betalingssikring for eksportbedriften. |
| 17.01.11 |
 |
Dette betyr den nye loven |
| Forstår du ikke hva debatten om Datalagringsdirektivet handler om ? |
| Regjeringen bestemte fredag at Norge skal implementere det såkalte Datalagringsdirektivet. Her er de viktigste nyhetene i det omfattende materiale. Hva skal lagres? Lovforslaget innfører det som beskrives som en «en plikt til å lagre data og at dette skjer for å imøtekomme myndighetenes behov». Det betyr at myndighetene krever at det skal systematisk loggføres hvem du snakker med, når du snakker med dem - og hvor du beveger deg. |
| Det skal loggføres at du ringer til noen, hvem du ringer, når du ringer, hvor lenge dere snakker sammen - og hvor begge fysisk befant seg da dere snakket sammen - både når samtalen ble startet og avsluttet. Det samme gjelder for når du sender en tekstmelding, MMS, sender e-post, sjekker e-post - og kobler deg til nettet med mobilen. Om du bruker mobil, fasttelefon, eller IP-telefoni er irrelevant. Det samme gjelder om du bruker iPad og andre enheter som også kan benyttet seg av mobilnettet. |
| I tillegg skal det loggføres når du var på nett med en vanlig datamaskin - primært gjennom lagring av den IP-adressen du hadde. Det skal ikke lagres hvilke nettsider du besøker (men om politiet gjør et beslag et annet sted, vil de kunne vite om du har besøkt et nettsted ved å spore opp din IP-adresse) - og innhold i e-post, SMS-meldinger og samtaler skal heller ikke lagres. |
| Les mer |
| 13.12.10 |
 |
Det er kundens ansvar å følge med |
| Man kan ikke skyve alt ansvar over på leverandøren |
| I forholdet mellom leverandør og kunde, er det kunden som er nærmest til å følge med på de rammebetingelsene som gjelder for vedkommende virksomhet. Ikke omvendt. |
| I kapitlet "Strategiske utfordringer" i rapporten "It i praksis 2010" - utarbeidet av Rambøll Management Consulting i samarbeid med Den Norske Dataforening - nevnes på side 11 at det i bransjer som er sterkt regulert, for eksempel finans- eller helsesektoren, ofte er prosjekter som primært er drevet av nye lovkrav og standarder. |
| Da kan gjennomføringen ofte bli preget av at man halser etter for å nå tidsfristene for implementering, uten å løfte blikket og se på hva som kan oppnås av innovasjon og endringer i samme åndedrag. |
| Les mer |
| 06.12.10 |
|
Advokathjelp på Facebook |
| Help Forsikring har lansert en side på Facebook som heter ”Advokathjelp” |
| Siden vil omhandle advokatforsikringen, tips og råd om juss for ikke-jurister, aktuelle tema, pressesaker, informer Help forsikring. |
| Les mer |
| 23.11.10 |
 |
Kausjon er risikosport |
| Tenk nøye over om du kan og bør kausjonere. Et uforsiktig kausjonsløfte kan påføre deg en stor gjeldsbyrde. |
| Å kausjonere betyr, ifølge Forbrukerportalen.no, at du påtar deg en forpliktelse til å betale en annens lån, hvis han/hun ikke klarer å innfri sine forpliktelser overfor banken. |
| Credit News får en del henvendelser fra brukerne vedrørende kausjon. Her det aller viktigste du trenger å vite: |
| Les vår artikkel om - Kausjon er risikosport |
| 01.11.10 |
|
Forretningsjuridiske kurs |
| Grettes kursoversikt, høsten 2010 |
| Grettes kunnskapsrike, innsiktsfulle og engasjerte advokater hjelper deg med dine utfordringer. For mer informasjon, vennligst klikk på linken. |
| Les mer |
| 06.10.10 |
|
Enerett til foretaksnavn |
| Med foretaksnavn menes den offisielle betegnelsen på et selskap eller en næringsdrivende juridisk person. Det er to måter å oppnå enerett til foretaksnavn, jf. foretaksnavneloven § 3-1, enten gjennom registrering eller at det tas i bruk her i riket som navn på foretaket |
| For at et navn skal kunne registreres kan det ikke være identisk med allerede registrert foretaksnavn. Det må inneholde en sammenstilling av minst tre bokstaver fra det norske alfabet. Videre må det angi sammenslutningsformen, det vil si om det er et AS, et enkeltpersonsforetak osv. Det kan heller ikke være villedende, egnet til å vekke forargelse eller stride mot lov. Det er mulig å registrere foretaksnavn som mangler det nødvendige særpreg for varemerker, jf. vml § 14. |
| Les mer |
| 30.08.10 |
 |
Loven er skivebom |
| Norske banker og kortbrukere må svi for en lov som ikke fungerer |
| Sist uke skrev Dagensit.no om at norske bankkort blir avvist på brukersteder som er kategorisert med «gambling» - selv om regningen er for losji eller bevertning. Årsaken er en lov som trådte i kraft 1. juni som bestemmer at norske betalingskort ikke skal kunne brukes til å overføre penger til spillselskap som ikke er godtkjent i Norge. Trass i sin ferske natur er problemstillingen allerede godt kjent i norske banker og hos korteierne. De er skjønt enige om at loven ikke treffer sitt mål - spillavhengighet. - Det er klart det er en problemstilling når myndighetene lager en lov som gjør det umulig for norske brukere å betale for hotellrom der det også er et kasino. For å løse problemet må brukerstedet inngå flere avtaler med oss for å skille inntektene, sier direktør i Visa Norge Bankgruppe Torstein Lind-Isaksen til Dagensit.no. |
| Han sier systemet er bygget opp slik at det er én kode for alle brukersteder assosiert med gambling, enten det er et nettkasino eller et hotell eller cruiseskip med hasardspill tilgjengelig. Må senke sikkerheten Norske banker er nær maktesløse overfor problemstillingen. Dersom en av deres kunder ringer og står i en situasjon hvor de ikke får gjort opp for seg er rådene få og lite tilfredsstillende. - Vi kjenner godt til problemstillingen og dette er en uheldig bivirkning av lovgivningen. Vi råder våre kunder til å ta ut kontanter og alltid ha med ekstra kort siden det er uttaksbegrensning på kortene, sier kommunikasjonsdirektør Rune Sjøhelle i Nordea til Dagensit.no. Nordea oppfatter loven som umoderne fordi den rammer kunder som ikke skal spille og påfører dem unødig ulempe, samtidig som den ikke treffer de den skal ramme særlig effektivt |
| Les mer |
| 29.06.10 |
|
Grunnleggende juridisk metode - ny bok |
| - 2. utgave |
| -en introduksjon til rett og rettstenkning. av Erik Boe. Pris: 299,- En enkel bok i rettstenkning og juridisk metode. |
| Les mer |
| 25.06.10 |
|
Forkynnelse |
| - ny bok av Vegard Rødås |
| Boken handler om forkynnelse av stevninger, besøksforbud, dommer og andre dokumenter i straffesaker og sivile saker. |
| Les mer |
| 18.06.10 |
|
Byråkrater overstyrer lokal odel |
| Seks av ti odelssaker som ender hos Statens landbruksforvaltning, ender med at noen blir fratatt odelsretten |
| Nationen har gått gjennom utfallene av alle odelsfrigjøringssakene behandlet av Statens landbruksforvaltning (SLF) siden 2006. Gjennomgangen viser at over 60 prosent av sakene ender med odelsfrigjøring, at så godt som alle saker ankes til SLF, og at kommune, fylke og SLF kun er enige i litt over halvparten av tilfellene. Når en gård odelsfrigjøres betyr det at odelsretten fjernes fordi en kjøper uten odel får medhold i at vedkommendes drift vil innebære en bedre driftsmessig løsning. |
| Les mer |
| 08.06.10 |
|
Enklere å søke designvern i andre land |
| Fra 17. juni 2010 blir det enklere for norske bedrifter å registrere design i andre land. |
| Forenklingene kommer som følge av at Norge er blitt medlem av den internasjonale registreringsordningen for design, Genèveavtalen. Avtalen innebærer at norske bedrifter kan søke om vern for design gjennom WIPO (World Intellectual Property Office). |
| Les mer |
| 01.06.10 |
|
Vedrørende bruken av andres varemerker i sponsede linker |
| Google har lansert en søke- og annonseringstjeneste med navnet ”AdWords.” Dette er en betalingstjeneste der næringsdrivende ved hjelp av forskjellige søkeord får søkemotoren til å vise korte annonser samt linker til deres nettsider. |
| Disse linkene vises som ”sponsede linker” i en egen rubrikk, plassert enten på siden eller over de andre linkene slik at en bruker som leser søketreffene ovenfra og ned vil møte disse linkene før han møter de som ikke er sponsede. Annonsøren betaler per klikk på linken, og den som betaler den høyeste prisen per klikk vil rangere høyest. Spørsmålet som da melder seg er i hvilken grad bruken av andres varemerker som søkeord eller i annonsen vil kunne gjøre et inngrep i et varemerke, og om hvorvidt Google eller andre tilbydere av slike tjenester selv kunne være ansvarlig for varemerkekrenkelser, eller for eventuelle krenkelser av annonsører. I saker nr C-236/08 til C-238/08 ble disse spørsmålene behandlet av EU-domstolen. Domstolens avgjørelse gjelder tolkningen av artikkel 5 i varemerkedirektivet og artikkel 14 i e-handelsdirektivet. Dommen er allerede lagt til grunn i en lignende sak jf C-278/08. Dommen legger dessuten føringer for norsk rett all den tid norsk rett skal være i overensstemmelse med EU-retten på disse områdene. Tekst: Bernt Olav Bryge, Codex Advokat. |
| Les mer |
| 21.05.10 |
|
Innsending av årsregnskaper |
| Hvert år mottar Regnskapsregisteret flere tusen årsregnskap som ikke kan godkjennes, noe som innebærer merarbeid både for den regnskapspliktige og Regnskapsregisteret. Hvis Regnskapsregisteret ikke kan godkjenne årsregnskapet, er innsendingsplikten ikke oppfylt. |
| Årsregnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret innen en måned etter at det er godkjent av generalforsamlingen eller tilsvarende organ. For å unngå forsinkelsesgebyr må årsregnskap, årsberetning og eventuell revisjonsberetning være sendt til Regnskapsregisteret før 1. august – eller før 1. september dersom det sendes elektronisk via Altinn – i året etter regnskapsåret. Dette gjelder for enheter med avslutningsdato i perioden 01.07.–31.12. For enheter med avslutningsdato i perioden 01.01.–30.06. er tilsvarende frister før 1. februar eller før 1. mars. Regnskapsregisteret kan ikke forlenge fristene. |
| Les mer |
| 03.05.10 |
|
Aksjonærmodellen bør skrotes |
| Aksjonærregisteret virker ikke etter sin hensikt |
| Aksjonærene kan ikke stole på tallene de mottar i beholdningsoppgavene. Revisorforeningen tror de fleste aksjonærer bare godtar tallene uten nødvendig kontroll, fordi få skjønner hvordan aksjonærmodellen fungerer. – Man kan derfor stille spørsmål ved aksjonærenes rettssikkerhet i forhold til dagens aksjonærmodell, sier Per Hanstad, adm. dir. i Den norske Revisorforening. |
| Les mer |
| 26.04.10 |
|
Bruksplikten for registrerte varemerker |
| En registrering av et varemerke har den virkning at den er en presumpsjon for at varemerkeretten eksisterer. |
| For den som har et registrert varemerke er det derfor viktig å huske på bruksplikten. Begrepet bruksplikt er noe misvisende, da det snarere er det slik at det vern man har oppnådd ved registrering kan tapes som en følge av at det ikke har vært benyttet for de varer det er registrert for. |
| Etter varemerkelovens § 4 har den som har et varemerke en enerett til å benytte dette i næringsvirksomhet for sine varer. Varemerke kan sikres enten ved registrering jf vml. § 1 eller ved innarbeidelse jf vml. § 2. For at et varemerke skal anses som å ha vært tatt i bruk, må det som et minimum ha foreligget et tilbud om levering av varer eller tjenester, som har vært identifisert gjennom bruken av varemerket, eller at et slikt tilbud i alle fall har vært umiddelbart forestående. Etter vml. § 25a kan et registrert varemerke kjennes ugyldig ved dom dersom det ikke har vært tatt i bruk innen 5 år fra registreringsdagen, eller dersom bruken har vært avbrutt i 5 år sammenhengende. For begge alternativene er det likevel en forutsetning at det ikke foreligger en rimelig grunn for slik unnlatelse. Man må altså gå til søksmål for å få kjent en registrering ugyldig. Dersom varemerket er tatt i bruk for noen varer eller tjenester, kan man oppnå delvis sletting. |
| Tekst: Bernt Olav Bryge, Codex Advokat. |
| Les mer på www.codex.no. |
| 26.02.10 |
|
Tid for generalforsamling - utdeling av utbytte |
| Å være aksjonær i et aksjeselskap er ofte motivert av muligheten til å oppnå en avkastning på aksjene. Dette kan de enten oppnå ved salg av aksjen, ved utbytte eller en kombinasjon. Selv om det å være aksjonær gir en rett til utbytte, er det ikke gitt at dette kan utdeles. Aksjeeiernes adgang til å motta utbytte er undergitt begrensninger av hensyn til blant annet selskapets kreditorer |
| Utgangspunkt for utdeling av utbytte: Enhver utbetaling til aksjeeierne skal skje fra selskapets disponible midler, og skal ikke skje på kreditorenes bekostning. Det er derfor oppstilt en rekke vilkår som må være oppfylt for at utbytte skal kunne utbetales. I tillegg til at aksjelovenes vilkår må være oppfylt, kan det være et spørsmål om hvorvidt utdeling av utbytte er hensiktsmessig for selskapet. Utdeling av utbytte må alltid baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår (nå 2009). Årsregnskapet må videre være godkjent av generalforsamlingen før utdeling av utbytte kan skje. Adgangen til å utdele utbytte basert på 2009-regnskapet bortfaller ved utgangen av regnskapsåret 2010. Adgangen til å utdele neste gan blir etter at årsregnskap for 2010 er godkjent av generalforsamlingen – altså i 2011. Det maksimale utbytte som kan utdeles etter aksjeloven § 8-1 er summen av overskudd fra siste regnskapsår samt udisponert overskudd fra tidligere år og frie fond fratrukket summen av: - udekket underskudd, - aktivert forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel - egne aksjer, - lån til aksjeeiere - eventuelle obligatoriske avsetninger fra årsoverskuddet. Krav til egenkapitalen: Videre må selskapet ha en egenkapital i henhold til den siste godkjente balansen som overstiger 10 prosent av balansesummen. Dersom bokført egenkapital er mindre enn 10 prosent av balansesummen per 31.12., krever utdeling av utbytte, i tillegg til beslutning fra styre og generalforsamling, at det gjennomføres kreditorvarsel som ved kapitalnedsettelser. En ytterligere begrensning i selskapets utdelingsadgang følger av at vilkårene i aksjeloven § 8-1 gjelder tilsvarende for visse andre disposisjoner, for eksempel adgangen til å yte konsernbidrag, visse gaver, visse kreditter og sikkerhetsstillelser og erverv av egne aksjer. Dette innebærer at utdeling bare kan foretas dersom utbytte sammen med slike andre transaksjoner ligger innenfor rammene i § 8-1. Tekst: Leif Magnus Holme, Codex Advokat. Les resten av artikkelen på www.codex.no |
| 15.03.10 |
| www.codex.no |
|
Tilsynsrådet for advokater fikk rekordbot |
| Tilsynsrådet for advokattjenester fikk bot på 400.000 kroner for ikke å ha fulgt offentlige innkjøpsregler |
| - Vi erkjenner at vi ikke har fulgt reglene, men for å bli ilagt bot, må man opptre grovt uaktsomt, og det mener vi at vi ikke har gjort, sier daglig leder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, advokat Hege Bjølseth, i følge Finansavisen. - Saken vil bli lagt frem for Tilsynsrådets styre i første møte, og som da vil vurdere om boten godtas eller om saken skal pr øves rettslig, sier hun. Opprinnelig lå det en anbudskonkurranse til grunn, men det var tilbake i 2001, og siden fikk samme revisjonsselskap, Stiansen & co., fornyet kontrakten med to års varighet fire ganger uten at kontraktene ble utsatt for konkurrerende anbud. |
| 08.03.10 |
| www.hegnar.no |
|
Regelendringer |
| - fra 1. januar, 2010 |
| Her gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2010 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter og finansmarkedene. Vennligst klikk på linken. |
| 05.03.10 |
| www.narf.no/Skjulte-sider/Fagstoff---arkiv/Skatt/Regelendringer-fra-1-januar-2010/ |
|
Vervekampanje for kredittkort var ikke i strid med god forretningsskikk |
| Markedsrådet har i en avgjørelse fra 9. februar 2010 avgjort at en vervekampanje i regi av Fokus bank ikke var ulovlig etter markedsføringsloven. Banken markedsførte en vervekampanje for kredittkort på sine websider hvor ververen fikk 100 kroner i ”Cashback” for hver ny kunde han vervet. Også nye kunder som ble vervet ville motta 100 kroner. |
| Markedsrådet vurderte om kampanjen utgjorde en urimelig handelspraksis i strid med markedsføringsloven § 6. Spørsmålet var om praksisen ”strider mot god forretningsskikk overfor forbrukere og er egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske adferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet”. Forbrukerombudet hadde her anført at vervingen var i strid med kredittkjøpslovens bestemmelser om opplysningsplikt om effektiv rente mv. Etter Markedsrådets syn kunne ikke opplysningsplikten strekkes så langt at den inntrådte allerede ved eksisterende kunders verving av potensielt nye kunder, så lenge vervingen var avgrenset til en oppfordring om å søke om kredittkort. Det var tilstrekkelig at banken overholdt opplysningsplikten når de mottok søknaden om kredittkort. Markedsrådet fant heller ikke at vervekampanjen innebar et urimelig press eller kunne føre til impulshandlinger hos forbrukerne. Banken fikk dermed medhold i at vervekampanjen ikke var i strid med god forretningsskikk. Tekst: Sindre Kvammen, Codex. |
| 26.02.10 |
| www.codex.no |
|
Inndrivelse av lønnskrav |
| Spørsmål: Har ett lite problem med gammel arbeidsgiver om utbetaling av feriepenger. Sa opp jobben der i fjor å ble rådet til å vente med utbetalingen av feriepengene til januar i år for å slippe å betale skatt av dem, men nå som januar er kommet så nekter arbeidsgiver å utbetale feriepengene som jeg har til gode der. […] |
| Har jeg noen rettigheter til å kreve dem ut eller kan gammel arbeidsgiver holde dem igjen som de vil selv? Hva kan jeg eventuelt gjøre for å få utbetalt det jeg har til gode der? Svar: Arbeidsgiver kan rettslig sett ikke holde igjen pengene. Dette er brudd på avtalen dere imellom. Arbeidsgiver vil da komme i ansvar, både med hensyn til forsinkelsesrenter og de kostnader du blir påført ved å inndrive disse. Første steg i en slik inndrivelsesprosess er å fremme et påkrav skriftlig overfor arbeidsgiver. Send dette både som a-post, i rekommandert sending samt pr. e-post. Dersom arbeidstaker ikke betaler i henhold til påkravet så kan du bringe saken inn for forliksrådet for å få dom for kravet. Dersom det ikke er manglende betalingsvilje, men manglende betalings evne som er årsaken til at de ikke betaler, kan det være aktuelt å fremme konkursvarsel mot virksomheten. Uansett må du starte prosessen med et påkrav. Det er viktig å følge de formelle skrittene i en slik sak. Nærmere veiledning kan du få ved å benytte advokat, eventuelt ved å henvende deg til Juss-Buss. Juss-Buss er et studentdrevet rettshjelpstiltak som drives av studenter ved Universitetet i Oslo. De gir svært kvalifiserte råd i slik saker og kan også opptre på vegne av deg overfor arbeidsgiver. Juss-Buss har også laget en meget god brosjyre som omhandler inndrivelse av lønn og feriepenger, se www.jussbuss.no. |
| 08.02.10 |
| www.ukeavisenledelse.no |
|
Utfordringer med krav om 10-årig jordleieavtale |
| Etter en lovendring i 2009 er det krav om 10 års skriftlig avtale ved utleie av jordbruksareal |
| Vi har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmene våre om at dette kravet er upraktisk. For eksempel ønsker grønnsaksprodusenter ofte ikke å leie jorda for mer enn ett år av gangen, sier advokat Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag. |
| Det er heller ikke ønskelig med en 10-årig avtale når det er få år igjen til generasjonsskiftet, eller når leietaker er usikker på om han ønsker å fortsette med dagens driftsform, understreker advokat Stabell Daling som samtidig understreker: - Det er likevel viktig å være klar over at 10-årsplikten bare er pålagt utleier. Leietaker kan si opp avtalen før det har gått 10 år, dersom avtalen tillater det. Et godt råd er derfor å ta inn en klausul om at leietaker kan si opp avtalen før det har gått 10 år, sier han og viser til at Norges Bondelag har utarbeidet en gratis jordleieavtale for sine medlemmer. |
| 08.02.10 |
| ww.bondelaget.no |
|
Piratvirksomhet |
| - også i Norge |
| Til stadighet avdekkes salg av piratkopierte produkter i Norge, både i butikker og gjennom internett. Piratkopierte merkevarer fører til at de respektive varemerker taper tillitt og renommé i markedet. Piratkopierte produkter fører dessuten til tapt omsetning som følge av at kunden i stedet kjøper etterligningen, og et tap for kunden som får et mindreverdig produkt. |
| For brudd på markedsføringsloven tar man utgangspunkt i den uberettigete vinning man har oppnådd gjennom rettsstridig salg av det piratkopierte produktet. Codex Advokat har lang er faring med å bistå i saker som gjelder piratkopier. Vi bistår ved alle trinn i prosessen; fra bevissikring og etterforskning via stans og forbud mot videre salg og markedsføring til etterfølgende erstatningskrav. Tekst: Bernt Olav Bryge, Codex. Les hele artikkelen på www.codex.no |
| 04.02.10 |
| www.codex.no |
|
Forstoppelse i Tingretten |
| Å avvikle saker i Bergen tingrett kjem til å ta endå lenger tid i 2010, varslar sorenskrivaren |
| Stor pågang av saker og stillingsstopp i domstolane. Dette er årsakene til at saksbehandlingstida i Bergen tingrett kjem til å bli endå lenger i 2010. -Vi er svært bekymra for utviklinga, seier den nye sorenskrivaren i Bergen, Kari Johanne Bjørnøy i Bergen. - Det er uansvarleg å ikkje oppheve stillingsstoppen umiddelbart, meiner leiaren i justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (Frp). 19 dagar over tida Å saksbehandle ei straffesak bør ikkje ta lenger tid enn 90 dagar, meiner Staten. Men dette målet klarar ikkje Bergen tingrett å innfri. I 2009 tok det gjennomsnittleg 109 dagar før ei sak var klar for retten. |
| I år kan det ta endå lenger tid. Ikkje berre blir sakene stadig fleire. I løpet av 2010 kjem dessutan ca. 6-7 tilsette, mellom desse fleire dommarfullmektigar, til å slutte. På grunn av stillingsstoppen, som vart innført i domstolane før jul, blir dei ikkje erstatta. - Færre ressursar vil klart slå ut på kor mange saker tingretten klarar å ta unna. Det er ei grense for kor mykje kvar enkelt av oss kjem til å produsere. |
| 28.01.10 |
| www.bt.no |
|
Skal hjelpe deg å slette nettsjikane |
| I mars lanserer Datatilsynet tjenesten «Slett meg». Folk som opplever krenkelser på nettet, skal få hjelp til å få sjikanen fjernet |
| Folk i alle aldere opplever utfordringer knyttet til personvern. Noen kan ha blitt hetset på en blogg, og opplever sjikanen ubehagelig. Andre kan ha funnet et ubehagelig bilde av seg selv, og ønsker å få dette slettet. I disse tilfellene kan vi hjelpe til, forteller Lars-Henrik Paarup Michelsen til fvn.no. slettmeg.no Han er en av to rådgivere som skal arbeide ved den nye tjenesten, som er administrert under Datatilsynet. Tjenesten skal kun være rådgivende. Tjenesten får domenet slettmeg.no. Domenet er ennå ikke aktivt. - Tanken er at tjensten skal være et lavterskelsorgan. Vi skal være tilgjengelig via mail og telefon. Hvis folk henvender seg til et nettsamfunn uten å få svar, så kan vi hjelpe til slik at det går litt raskere. Vi hjelper også til praktisk, for eksempel hvis noen ønsker å slette en profil, sier Paarup Michelsen. |
| 22.01.10 |
| www.aftenposten.no |
|
Linux-gjeng saksøker Microsoft |
| Planlegger massesøksmål grunnet Windows-tvang |
| En italiensk konsumergruppe gjør seg klar til et massesøksmål. Gruppen ønsker kompensasjon for sine kunder som kjøper pc-er med Windows installert, men som ikke ønsker å bruke Windows. Søksmålet, som vil kreve inn prisen for uønsket Microsoft-programvare fra maskinvareleverandørene, vil registreres i retten i Firenze denne uken, sier Vincello Donvito, direktør i forbrukergruppen ADUC (Assosiation for the Rights of Users and Consumers), til Computerworlds internasjonale nyhetstjeneste. Mange vil være med på toget. Rundt 2.000 forbrukere, som stort sett favner til Linux, har allerede signalisert at de vil være med. Initiativet kommer etter at en ny lov som tillater massesøksmål kom på plass 1. januar. - Vi har ført denne kampen i noen år nå, og har allerede vunnet en sak i Florence. Den seieren endret situasjonen. Mange produsenter tillater nå tilbakebetaling av penger, men med et vrient og komplisert system, forklarer direktøren. |
| 06.01.10 |
| www.idg.no |
|
||||||||||||
