Sergel we care
Credit News
Nyheter og faginformasjon om praktisk økonomi og pengestrøm
Dato: 26.04.2024
Lindorffanalysen 1. utgave 2016

Gjeldsgapet har blitt større

Nordmenns økende låneopptak de siste årene er vel dokumentert. Også i 2015 var det stor appetitt etter nye lån. Trenden har foreløpig ikke ført til økte tap på kredittkort eller forbrukslån.

Ola Nordmann låner til pipa», er et utsagn vi har hørt ofte de siste årene. Forbrukslån utgjør fortsatt en beskjeden andel av norske privatpersoners låneopptak. Omtrent tre prosent, ifølge Finanstilsynets tall fra utgangen av 2014. Veksten har imidlertid vært sterk, og slik er det fortsatt. DE FLESTE STATISTIKKER peker i samme retning: I 2014 økte forbrukslånskategorien med drøyt ni prosent, ifølge tall fra Finanstilsynet. I denne kategorien finner vi både kortbaserte lån og andre usikrede lån. FINFOs ferskeste oppdatering, fra tredje kvartal i 2015, viser at utlån til kredittkort økte med 12,8 prosent i fjorårets tre første kvartaler. Antall kort har økt med drøyt syv prosent i samme periode.

FORELØPIG ER DET INGEN alarm på misligholdsiden. Faktisk har tapsandelen vært fallende de siste årene. Både misligholdet og utlånene vokser, men sistnevnte vokser raskest. Dette er en utvikling som vi også ser i våre egne bøker. KREDITTKORTET er den regningen som flest sliter med å betale. Lindorffs tall viser en økning på totalt 40 prosent over en treårsperiode (2012–2015). Vi vurderer som nevnt ikke dette som alarmerende tall på nåværende stadium. Årsaken er at veksten i utlånene har vært like sterk. For andre usikrede lån registrerer vi beskjeden vekst, eller til og med nedgang. Antall personer med inkassosak har også økt, men ikke mer enn den generelle markedsveksten.

FLERE FORHOLD BIDRAR til at de fleste privatpersoner klarer å gjøre opp for seg. Lave renter og lav arbeidsledighet er selvsagt viktig. Det har dessuten vært stor konkurranse i dette markedet og dermed en vedvarende god tilgang på kreditt. Blant dem som havner i betalingsvansker, har mange mulighet til å frigjøre kapital gjennom refinansiering av bolig.

HVA MED FARESIGNALENE? Arbeidsledigheten er på vei opp i deler av landet. Boligmarkedet bremser også opp i de samme regionene. Det kan føre til at mange husholdninger mister kjærkommen fleksibilitet. Dersom bankene strammer inn tilgangen på kreditt, kan dette også presse opp tapene.

UNDER FINANSKRISEN lærte vi at misligholdet økte raskest blant de høytlønte. Denne gruppen har større låneengasjementer og ofte flere kredittkort eller forbrukslån. Denne typen lån er med andre ord ekstra utsatt dersom norsk økonomi får seg en knekk.

Les mer - Lindorffanalysen 1. utgave 2016

30.03.16
Personvernerklæring for Credit News NUF
Redaktør Owe Rud - www.creditnews.no - Copyright © 2024 Credit News
Org.nr.: 988 295 515 MVA