Sergel we care
Credit News
Nyheter og faginformasjon om praktisk økonomi og pengestrøm
Dato: 24.04.2024
Foto: Advokat Kjetil Vangsnes i Kredinor

Inkassosakens irregulære hendelsesforløp

- Det har skjedd mye spennende i rettspraksis innenfor inkassofeltet. Advokat Kjetil Vangsnes i Kredinor tok i sitt foredrag på Proffseminaret til Kredinor utgangspunkt i en ordinær inkassosak, og tok for seg aktuelle problemstillinger med ny og nyttig informasjon og praktiske erfaringer.

Et økende problem er identitetstyveri, både ved bruk av elektronisk kommunikasjon og tradisjonelt ID-tyveri. Tall fra NorSIS viser at over 200 000 nordmenn ble utsatt for identitetstyveri bare det siste året. I følge undersøkelse foretatt av Dagens Næringsliv, er det nettopp identitetstyveri som også flest anser som den største trusselen mot personvernet. Hvordan kan vi sikre oss og hvem er egentlig ansvarlig for betaling? Er det så enkelt som å si at det er ikke meg, jeg er svindlet? Så enkelt er det ikke alltid. Foredraget hadde fokus på hvem som har bevisbyrden og hva fordringshaverne selv kan gjøre. Kan kunden komme i et erstatningsansvar overfor en fordringshaver? Ja, det kan fort bli resultatet i følge advokat Vangsnes. Uaktsomhet hos vedkommende er ofte tilstrekkelig til at ansvaret er et faktum, fortalte han.

Når ansvaret først er et faktum, og det begjæres utlegg - da dukker spørsmålet om hva vedkommende eier opp på dagsorden. Reglene i dekningsloven sier at det kan tas utlegg i alt som skyldner er reell eier av. Dette suppleres av rettsvernsreglene. Det er nettopp hvem som er den reelle eier som skaper diskusjoner, og også viser at enkelte er kreative. Det gjelder for fordringshaver å være mer kreativ, og finne den reelle eieren. Stadig flere saker ender i retten på grunn av dette. Et eksempel var en som fikk inntekt fra sitt eget firma inn på konto tilhørende hans kone. Kona betalte for billån m.m. fra denne kontoen. Hvem er egentlig den reelle eieren av bilen eller båten? Dette var problemstilling som lagmannsretten måtte vurdere. De kom til at hele arrangementet var proforma og utlegg ble opprettholdt.

Det er heller ikke uvanlig å flytte eiendeler før det søkes om gjeldsordning. I mange tilfeller er det en av ektefellene som har mye gjeld, og den andre har ingen gjeld av betydning og i tillegg registrert som eier av en rekke eiendeler. Lagmannsretten måtte ta stilling til et slikt tilfelle. Var det mannen i forholdet som eide en andel i huset eller er det registrerte i offentlige registrert det korrekte, nemlig at kona eide huset alene? Hvis han eide en andel av eiendommen, har han unndratt eiendeler fra kreditorene og det vil derfor virke støtende å stadfeste forslaget til gjeldsordning. Lagmannsretten kom til at han eide en andel av eiendommen, og at det derfor ville være støtende å stadfeste forslaget til gjeldsordning.

En annen problemstilling som dukker opp med jevne mellomrom om det er OK å frasi seg arv til fordel for f.eks. barn når du selv er under gjeldsordning? Det ble vist eksempler fra praksis og gitt praktiske råd.

Ved begjæring om tvangssalg har spørsmålet om «forholdsmessighet» etter EMK blitt behandlet i EMD. Kan det skilles mellom offentligkrav og privatrettslige krav? Kan det oppstilles beløpsbegrensninger for å begjære tvangssalg? Borgarting lagmannsrett har også behandlet dette spørsmålet, og uttalt at «Det er legitimt formål og nødvendig i et demokratisk samfunn at kreditors rettigheter etter en avtale kan gjennomføres». Hva kan vi si er status i slike saker i dag?

03.02.16
Personvernerklæring for Credit News NUF
Redaktør Owe Rud - www.creditnews.no - Copyright © 2024 Credit News
Org.nr.: 988 295 515 MVA