Experian Norge
Leder Mislighold, Audun Rønningen Danielsen, yA Bank


  - opererende i et marked i den øvre delen av  risikoskalaen

Kredittprofilen - Leder Mislighold, Audun Rønningen Danielsen, yA Bank.
 

Audun; litt om yA Bank aller først:

yA Bank ble etablert som en nettbasert bank sommeren 2006, og i dag er vi 27 ansatte. Vi satser på å tilby gode og rimelige produkter som kundene etterspør, og er tre år på rad kåret til Norges bedre bruks- og lønnskonto av Dine Penger.

 

Hva slags kunder har dere ?

Vi har drøye 40.000 kunder, primært privatkunder. Noen næringskunder gjennom REMA-bedriftskort, men bortsett fra denne gruppen, utelukkende privatkunder. I privatkundesegmentet er det hovedsakelig forbrukslån og kredittkort vi tilbyr, selv om vi har noen pantelån også. I tillegg til utlån tilbyr vi innskudd-/lønnskonto og sparekonto med høy rente for å funde utlånene.
Med andre ord opererer vi stort sett i et marked i den øvre delen av risikoskalaen, men da også i den med høyest marginer og fortjenestepotensiale.

 

Spesielle utfordringer, utenom finanskrisen?

Vi som alle andre sammenlignbare aktører har selvsagt merket et økt grad av mislighold, men dette har avtatt igjen fra forsommeren.
Utenom ”selvforskyldt” mislighold, har vi hatt en del mer å gjøre i sommer grunnet den omfattende svindelen vi har hatt med scimming og kopiering av kort. I en periode kom det jo daglige meldinger om betalingsterminaler som var tuklet med, og dette innebar selvsagt en del ekstraarbeid for oss bankene.

 

Når startet du med kreditt- og inkassofaget, Audun ?

Jeg begynte på kredittavdelingen i Bankia Bank (Gebyrfri VISA - nåværende kredittkortdivisjonen i Santander Consumer Bank) i 2001. Jeg jobbet imidlertid deltid i regnskapsavdelingen til bydel Østensjø i Oslo Kommune mens jeg studerte. I tillegg til ordinære regnskapsoppgaver hadde jeg oppfølging og innfordring av krav til foreldrebetalingen for bydelens barnehager.
 

Hvordan er kredittfunksjonen organisert?

Det er en leder for risk management som har det overordnede ansvaret for analyse/scoring, kreditt og inkasso. Dette området er igjen delt opp i to, med en avdeling og leder for kreditt og lånebehandling som er nært knyttet opp mot kundesenteret, og min avdeling som tar for seg alt mislighold, inkasso og kortsvindel/reklamasjoner. I tillegg til meg er det 5 øvrige på misligholdsavdelingen.
 

Hva er din viktigste oppgave i banken som leder for misligholdsavdelingen?

Den viktigste oppgaven er å sørge for at vi får etablert gode rutiner og systemer for å forhindre mislighold, og tilsvarende for å få sendt de kundene som ikke betaler til inkasso. Å ha en god relasjon til inkassobyrået er da viktig for at begge parter tenker proaktiv og kommer med forslag og innspill til forbedring. Det er også viktig at alle involverte, både i banken og hos inkassobyrået har en god dialog slik at vi jobber sammen mot felles mål.
 

Hvordan prioriterer du arbeidstiden innenfor ditt arbeidsområde?

Mye tid går med til rapportering og oppfølging av inkassobyrået. I tillegg har vi jobbet målrettet helt siden starten med å utvikle systemer og automatisere manuelle oppgaver. Dette tar også mye tid. Jeg forsøker også selv å være så operativ som mulig, og ser på dette som nødvendig for man skal klare å identifisere områder med forbedringspotensial.
 

Outsourcer dere noen kredittoppgaver?

Nei, ikke per i dag.
 

Audun, hvilke krav stiller dere til inkassobyrået og kredittopplysningsbyrået?

Som bank har vi jo utviklet vårt eget scorekort. Ved valg av byrå til kredittopplysninger blir derfor pris et viktig kriterie, men også hva slags bistand man kan støtte seg på i analysearbeidet.

 

Hvilken leverandør benytter dere for kredittopplysninger?

Lindorff Decision.

 

Hvilke inkassobyråer benytter dere?

Vi bruker kun KrediNor.
 

Hva er bedriftens målsetning for hhv tap på fordringer, kredittid og aldersfordelingen i fordringsmassen?

Ettersom vi operer i et marked med en høyere andel tap og mislighold enn snittet for banknæringen, er det inkasso og misligholdsarbeidet viktig. Tap kan man selvsagt ikke unngå, og det er heller ikke noen et mål. Målsetningen må være å optimalisere inntjeningen, og forsøke å begrense inkassooversendelsene og tapene. Det høres ut som en selvfølge, men er ingen enkel øvelse.
Vi sender alle krav til inkasso ved den tredje utbetalte termin/faktura. Det er viktig for oss å komme raskt i gang med den rettslige prosessen, og få sikret kravet vårt hos namsmannen.
Vi har også sett på muligheten ved å selge tapsført misligholdsportefølje, men har foreløpig ikke gjort dette.

 

Hvilken forsinkelsesrente benytter banken, og hvorfor?

Vi benytter alltid den løpende avtalte renten. For forbrukslån og kredittkort er som regel denne høyere enn lovens forsinkelsesrente. Dersom et pantelån med en rente lavere enn lovens forsinkelsesrente, benyttes den høyest mulige. Det blir feil om noen skulle ”premieres” for å misligholde et banklån.

 

Har bedriften en nedfelt kredittpolitikk, og/eller kreditthåndbok?

Ja. Denne plikter alle å kjenne, og den oppdateres jevnlig.
 

Hva vektlegger dere i deres perioderapporter/statusrapporter?

For inkasso ser vi på månedlige nettoendringer i porteføljen, samt utfallet av utleggsbegjæringer fra namsmannen. En god utvikling her sier oss mye om endringer/innstramminger i scorekort har hatt positiv effekt. Videre er kontantstrømmene selvsagt viktig med tanke på tapsavsetningsmodellene.

 

Audun, hvordan er samarbeider med markedsavdelingen?

Hehe, inkasso og marked har vel kanskje ikke de nærmeste tilknytningene, men analyse/scoringsbiten er selvsagt nært knyttet opp mot hvilke markedsaktiviteter som settes i gang. Marked ønsker selvsagt å få mest mulig igjen for brukte markedsføringskroner, så er nært samarbeid her er viktig. Det er dårlig butikk å reklamere tungt i en kanal som kun fører til søknader som avslås.

 

Hvordan ser du på kredittfagets ”standing” i norsk næringsliv i dag?

Det er vanskelig for meg å uttale meg bombastisk om andre næringer, men det virker som det gradvis har fått høyere status. Som nevnt i forrige spørsmål er det veldig viktig at kredittsiden blir hørt og tatt hensyn til i en bedrifts planer. Mitt inntrykk er at det er mindre fokus på rent salg i dag, og at man i større grad ser at ting er nært knyttet til hverandre. Risikostyring er veldig i vinden. Det hjelper ikke å selge stort, eller for vår del øke utlånene kraftig, om kundene ikke er i stand til å betale for seg.
 

Hva er den største utfordringen for norske kredittsjefer fremover?

Det er et vanskelig spørsmål. Finanskrisen har jo fått mye fokus – kanskje litt for mye. Det er viktig å ikke blir for redd for hva som kan skje. Ser man på all omtale så skulle man tro at det stod skikkelig ille til, men så langt har vi blitt truffet i beskjeden grad her i Norge. Og nå kommer positive signaler fra flere sentrale land. Både USA og kanskje i særlig grad Tyskland har hatt positive tall å vise til i de siste. Jeg tror derfor man ikke nødvendigvis skal gjøre noe annerledes enn det man gjør i dag.
Skulle det komme en sterk økning i arbeidsledigheten i Norge vil det selvsagt bli en stor utfordring for alle områder innen kredittfaget, men jeg tror ikke det skjer.
 

Har du vært, eller er du engasjert i noen form for kredittarbeid utenom bedriften?

Jeg er ansatterepresentant i bankens styre, men ikke noe kredittrelatert ut over det.
 

Hva er din oppfatning av det som finnes av kurs- og utdannelsestilbud innen kredittfaget?

Det er vel fortsatt ikke noe tradisjonelt fulltidsstudium som er spesialtilpasset kredittfaget, men jeg har selvsagt fått med meg BIs Credit Management. Det er positivt at det fins et tilbud som har et tilbud som er mer praktisk tilnærmet til kredittfaget. Har man kun fokus på tall og analyse har det jo aldri vært mangel på tilbud, men hele kredittfaget omfatter jo så mye mer.
Spesialrettede kurs er det mange som arrangerer, og KrediNor har jevnlig kurs som dekker de fleste aktuelle områder innen kredittfaget. Det årlige proffseminaret de arrangerer er også en utmerket anledning til å holde seg oppdatert - både med tanke på oppdatering og endringer innen lovverket, og for å få med seg hva som skjer i markedet og hvordan andre i samme situasjon løser sine utfordringer.

 

Hva ser dere først og fremst etter når dere rekrutterer nye kandidater innen kredittfaget?

Det er veldig varierende. Vi er en liten bank, så det må påregnes store variasjoner i arbeidsoppgavene. Med tanke på størrelsen er det også viktig å finne personer som passer inn i arbeidsmiljøet.
 

Hva er hovedårsaken til at du fremdeles er så interessert i kreditt/inkassofaget?

Det er veldig varierende, og også et området som er i stadig utvikling. Det er veldig atypisk andre fagområder i bedriftene, ettersom vårt område får spesielt fokus i nedgangstider. Men jeg skal nok heller ikke legge skjul på at det gjerne blir sånn at man fortsetter innenfor det feltet man først startet i.
 

Hvordan ser du på kredittportalen Credit News i det totale informasjonsbildet?

Kreditt og inkasso har ingen sentral plass i det øvrige nyhetsbildet, så det er veldig bra at dere har etablert en egen medieplass for vårt fagområde. Alt i fra nyheter og jobbannonser, samt relevante artikler om kurs og konferanser samlet på et sted. Større konferanser dekkes godt, så det er fint å holde seg orientert om man selv ikke har hatt tid til å delta.
 

Avslutningsvis, Audun, hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er veldig glad i å reise, og da spesielt Australia og USA. Ettersom jeg har en bror i Melbourne, så blir det både enklere og mer praktisk å reise til Australia. Med interesse for litt tyngre og fruktige viner, er det også reisemål som perfekt.
Ellers ser jeg en del fotball, men det har nok blitt mer på tv enn fra tribunen de siste årene. Interessen tar seg imidlertid opp nå som Kongsvinger ligger an til å rykke opp til eliteserien.
Heia KIL!

Credit News takker for seg og ønsker Audun og yA Bank (og KIL!) lykke til videre.

Ya Bank