Kredittprofilen - Forsker Lars Gulbrandsen, NOVA

Ja, vi ble denne gang bedt om å fokusere mer på husholdningenes gjeld. Dette arbeidet materialiserte seg i rapporten ”Gjeld til å bære ?” som kom i 2007. Norske husholdningers gjeld øker stadig. Hovedtyngden av gjelda er bolig¬gjeld. Ser vi på medianverdien ble boliggjelda fordoblet, fra 1997 til 2006. I samme tidsrom var det en stor økning av andelen hushold som gjorde bruk av ulike typer for usikret forbrukskreditt. Til for¬skjell fra boliglån var det imidlertid ingen økning av lånebeløpene.

Det er også en annen viktig forskjell mellom boliglån og andre former for lån. Lån til bolig er i sterk grad inntektsbestemt. Jo høyere vi beveger oss oppover i inntektsfordelingen, jo høyere er boliggjelda. Fordi boliggjeld er den dominerende gjeldstype, blir det en tilsvarende positiv korrelasjon mellom husholdningenes inntektsnivå og deres samlede gjeld. Vi finner et helt annet mønster for forbruksgjeld. Både andelen som har forbrukslån og utestående lånebeløp er det samme, uansett inntektsnivå.

Den økte boliggjelda må sees i forhold til verdien av boligene som belånes. Den sterke prisstigningen på boliger øker det vi kan kalle bolig¬eiernes friverdi, det vil si differansen mellom verdien av et husholds realin¬vesteringer og husholdets gjeld. De betydelige friverdiene vi finner i boligsektoren vil være en buffer mot prisfall på boligmarkedet, en buffer som vil være en garanti mot å måtte selge med tap sett i forhold til hva man i sin tid betalte. Friverdien er også en ressurs som kan gi tilgang til rimelig kreditt.

Det viser seg imidlertid at slik lånelyst har klare grenser. Man støter ofte på den oppfatningen at stadig flere vil bruke opp boligformuen når de blir eldre. Flere undersøkelser utført i perioden 1991 til 2006 tyder på at dette i liten grad er tilfelle.

Det er tre alternativ for å dekke store utgifter, enten disse er kalkulerte eller uforutsette. Man kan ha pengene disponible, man kan ty til ulike former for kortsiktig forbrukskreditt eller man kan oppta lån med sikkerhet i bolig. Det første alternativet gir minst kostnader og likner mest på den gode gamle dyd om å tjene og spare før man forbruker. Det andre alternativet gir høye rentesatser, men ofte totalt sett lave samlede rentekostnader på grunn av kort løpetid og lave etableringskostnader. Denne finansieringsformen kommer dermed i en mellomstilling mellom tradisjonell sparing og lånefinansiering. Å fordele finansieringen av en større anskaffelse over et par av kredittkort¬selskapets forfallsdatoer likner kanskje vel så mye på å spare som på å låne¬finansiere forbruk. Det er først når det dreier seg om lån av betydelig størrelse at boligen blir trukket inn som sikkerhet. Det er forøvrig de som har høyest inntekt og høyest friverdi, som oftest ikke behøver å ty til noen form for kreditt. Det er i den undergruppen som må låne for å dekke store uforutsette utgifter, at man finner de som avveier kortsiktig kreditt med høy rente mot mer langsiktig, boligsikret kreditt med lav rente. Sjansen for å satse på boligen øker med økende alder, øker med økende friverdi, men bare opp til et visst nivå og forekommer oftest blant de med midlere inntekter. Sjansen for å satse på kortsiktig forbrukskreditt er størst blant de som har lav friverdi, men samtidig er dette en utvei som først og fremst benyttes av de med høyest inntekt.

Med store lån blir man økonomisk sårbar for en renteøkning. Men siden boliggjeld øker med økende inntekt, vil man overdimensjonere risiko¬bildet ved kun å se på forholdet mellom gjeld og inntekt. Dersom man kun fokuserer på de mange hundre tusen hushold som, for eksempel ved en fordobling av rentenivået, vil måtte bruke en høy andel av inntekten til å betjene sin gjeld, så underkommuniserer man det forhold at man her i stor grad har å gjøre med høyinntektsgrupper som nok vil merke en slik rente¬økning, men som oftest har gode forutsetninger til å kunne tilpasse seg en situasjon der renteutgiftene vil komme til å oppta langt mer av inntekten enn i dag.

Og nå har GE Money Bank gitt dere nok et oppdrag ?

Ja, ”Bruk av kreditt” har stipulert ferdigdato 31.12.08. Vi skal bla se mer på forholdet mellom forbrukerkreditt og kreditt sikret i boligverdier. Den endelige utforming av undersøkelsen er ennå ikke avtalt.

Lars, du er positiv til tanken om et Gjeldsregister. Hvorfor ?

Jeg mener jo at et register som informerer om en persons gjeld pr. dato ikke bare vil være nyttig for lånegivere. Det vil også kunne føre til lavere rente for usikret forbrukskreditt. Et slikt register vil være et effektivt verktøy til å kunne avslå kreditt til personer som ikke er i stand til å betjene sin gjeld. Det er noe med å hjelpe lånetakere og kanskje stille lånegivere noe mer til ansvar. Skal frarådingsplikten bli reell, må den bygge på bedre informasjon enn i dag. Og det vil ikke fremkomme noen annen informasjon i et slikt register enn det som i dag fremkommer alt for sent.

Du har hatt og har en del verv, ved siden av jobb ?

Mye er en følge av forskerjobben. I forskning er fagfellevurdering sentralt, og har man holdt på noen år blir man ofte spurt om å bistå, enten det være seg besettelse av stillinger, vurdering av kompetanse eller av avhandlinger og artikkelutkast. Dette er interessant arbeid, men tidkrevende og må som oftest legges til fritida. I fjor deltok jeg for eksempel i en evaluering av forskningsvirksomheten ved Uppsala Universitet, og tilbrakte i den forbindelse en ”ferieuke” i Uppsala.

Lars, hvor kan folk lese artikler forfattet av deg, for tiden og fremover ( i tillegg til i Credit News) ?

Det må nok bli i publikasjoner fra NOVA som kan lastes ned gratis fra vår hjemmeside.

Noe foredragsvirksomhet fremover ?

I den grad tida strekker til, stiller jeg opp for alle som er interessert.

Til slutt, Lars, hva liker du å holde på med i fritiden ?

Det blir en del fotball på meg i fritiden. Faktisk så nærmer jeg meg nå 500 spillte kamper for den velrenomerte klubben Oslo-Ørn.

Credit News takker for en hyggelig og interessant samtale og er takknemlige for å ha Lars med på laget som bidragsyter og sparringpartner. Vi ønsker Lars og NOVA lykke til videre.

Linker:
- Det er p.t. 246 linker i Credit News database